Redigerer Myr (avsnitt)

== Torvdannelse ==
For at torvmyr kan dannes, må det være fuktig i terrenget. Planterester som blir liggende på tørr mark eller i godt gjennomluftet vann, blir raskt nedbrutt av [[aerobe bakterier]], [[Sopper|sopp]], [[insekter]], [[meitemark]], og mange andre organismer. Havner planterestene derimot i stillestående vann uten [[oksygen]], er det bare [[anaerobe bakterier]] som kan bryte dem ned. Denne prosessen går svært sakte, og planterester kan ligge i tusener av år uten særlig nedbryting.

Denne langsomme nedbrytingen kalles «fortorvning». Planterestene brytes sakte ned, og [[torv]]a får en brun farge. Brunfargen skyldes [[tannin]] som er frigjort, og dette stoffet farger bekker som renner fra myrer. Mange av de kjemiske reaksjonene som de anaerobe organismene utfører, senker [[pH]]-verdien i vannet. Myrvann kan derfor være svært surt, helt ned til pH&nbsp;3,5 i regnvannsmyrer.

Dannelsen av ei myr er ofte et trinn i en [[økologisk suksesjon]], der et tjern gror igjen. Graver en seg ned i ei slik myr, vil en finne følgende lag fra bunnen og opp:
* ''Organiske [[sediment]]er'' &ndash; rester av organismer som levde i fritt vann, og materiale som ble tilført tjernet med vind og vann, kalles «dy» eller «[[gytje]]»
* ''[[Limnisk]] torv'' &ndash; rester av sumpplanter som [[takrør]], [[Sneller|elvesnelle]] og [[vannliljer]], avsatt under vannspeilet
* ''[[Telmatisk]] torv'' &ndash; rester av høye [[Halvgrasfamilien|starrarter]], avsatt under vekslende fuktighetsforhold
* ''[[Terrestrisk]] torv'' &ndash; ofte sterkt nedbrutt, rester av [[Orer|or]], [[Bjørkeslekten|bjørk]] og lave starrarter, avsatt under ganske tørre forhold