Redigerer Myntkabinettet (Stockholm) (avsnitt)

===1727-1974===
I 1727 ble samlingen slått sammen med de samlinger som Antikvitetsarkivet etter hvert hadde anskaffet ved å løse inn jordfunn og gjøre en del andre innkjøp. Like etter fikk samlingen navnet Kungliga Myntkabinettet og ble forvaltet av [[Riksantikvarieämbetet|riksantikvaren]].<ref name="NF"/> På 1700-tallet økte Myntkabinettets samling betydelig ved at private samlinger ble innkjøpt. I 1731 ble greve [[Jacob Cronstedt]]s samling av romerske mynter innkjøpt for 48 000 daler kobbermynt.<ref name="KMK hist"/> I 1734 kjøpte staten [[Magnus von Bromell]]s store samling av svenske mynter og ga den til dronning [[Ulrika Eleonora av Sverige|Ulrika Eleonora]], og etter hennes død ble samlingen i 1744 overført til Kungliga Myntkabinettet. I 1746 kjøpte kronprinsesse [[Louise Ulrike av Preussen|Lovisa Ulrika]] [[Carl Gustaf Tessin]]s store samling av antikke og moderne mynter og medaljer for 135 370 daler kobbermynt, og i 1762 ble Lovisa Ulrika (da dronning) tvunget til å overlate sine samlinger til staten som kompensasjon for at staten hadde måttett innløse hennes store gjeld til fordringshavere. Dette innebar at hennes tidligere samling ble en del av Kungliga Myntkabinettet. Ytterligere en samling kom fra [[kommerseråd]]et [[Eric Skjöldebrand]].

I 1769 ble samlingene flyttet over til det nybygde [[Stockholms slott]].

I 1786 ble [[Vitterhetsakademien]] opprettet og ble hovedansvarlig for samlingen.<ref name="KMK hist"/> I årene 1793-1816 lå samlingene under [[Gustav IIIs antikmuseum|Konglig Museum]]. I forbindelse med dette ble tittelen ''Garde des médailles'' (fransk for ''medaljevokter'') innført for den ansvarlige for Kungliga Myntkabinettet.<ref>{{runeberg.org|nfbi|0388.html Garde des médailles}}</ref> Gjennom kongelig brev av den 7. desember 1793 ble det bestemt at det var riksantikvaren, som også var fast sekretær i Vitterhetsakademien, som skulle være ''garde des médailles'' i egenskap av [[Intendent|overintendent]] for Konglig Museum<!-- ett antagande att det var denna överintendent som avses -->.

Fra 1816 lå Kungliga Myntkabinettet atter direkte under Vitterhetsakademien, ifølge beslutning av 8. mai 1816, og forble der til 1975. Tittelen ''garde des médailles'' fulgte riksantikvaren i hans rolle ved Myntkabinettet helt inn på 1900-tallet.<ref>Antikvitetskollegiet: centralorgan för svensk kulturminnesvård: betänkande avgivet av Antikvarieutredningen, SOU 1965:10, [[Ecklesiastikdepartmentet]], Stockholm 1965, side 19.</ref>

I 1844-1845 flyttet Kungliga Myntkabinettet fra Stockholms slott til [[Stockholms telegrafstation|Ridderstolpska huset]] på [[Skeppsbron]], og en utstilling som var åpen for allmennheten ble innviet.<ref name="KMK hist"/>

På andre halvdel av 1800-tallet ble samlingene igjen utvidet. Diplomaten [[Gustaf Daniel Lorichs]]' samling av kelt-iberiske mynter ble kjøpt inn i 1857.<ref name="KMK hist"/> [[Charlotte von Platen]] donerte i 1863 den store [[De Geer]]ske myntsamlingen til Myntkabinettet.

I 1865 ble samlingene flyttet til [[Nasjonalmuséet i Stockholm|Nationalmuseum]]s nyoppførte bygning. I perioden 1938-1948 flyttet Kungliga Myntkabinettet og [[Statens Historiska Museum]] til nye lokaler ved krysset mellom [[Narvavägen]] og [[Storgatan (Stockholm)|Storgatan]] på [[Östermalm (Stockholm)|Östermalm]], og nye utstillinger ble innviet.<ref name="KMK hist"/> [[Besittningsmynt]]salen sto ferdig i 1959, og en permanent utstilling om verdens mynter ble innviet i 1970.

I 1974 ble [[Svenska Handelsbanken]]s Bankmuseum innlemmet i Kungliga Myntkabinettet.