Redigerer Mynder (avsnitt)

== Opprinnelse og bakgrunn ==
Moderne [[DNA]]-forskning har fastslått at [[Liste over hunderaser|alle hunder]] nedstammer fra [[Ulver|ulv]]. Siden [[1993]] har hunden derfor blitt klassifisert som en [[underart]] (''Canis lupus familiaris'') til [[ulv]]. Før den tid ble de gjerne klassifisert som en egen [[art]] (''Canis familiaris''), ref. [[Carl von Linné]]s klassifisering fra [[1758]].

Selv om hunder i dag anerkjennes som etterkommere av ulv, mener fortsatt noen at myndene må nedstamme fra en parallell art til [[ulv]]en, og med det være mye eldre enn hunder flest. Egenskaper som myndenes morfologi, hjertevolum, større andel røde blodlegemer, reproduksjonstakt og idiosynkratiske framferd kan understøtte en slik teori, men vanskelig la seg dokumentere. Da er det mer trolig at myndene har utviklet seg til det de er med [[menneske]]ts hjelp.

Mynder finnes naturlig i [[Afrika]], [[Asia]] og i [[Europa]], men ikke i [[Amerika]] og i [[Oseania]]. Stadig flere tror nå at myndene må ha utviklet seg fra såkalte [[urhunder]], også kalt [[pariahhunder]]. For et par av rasene kan dette nå dokumenteres, i det de to afrikanske mynderasene, [[azawakh]] og [[sloughi]], begge har en sjelden [[glucose-fosfat-isomerase]] [[allel]] B variant ([[GPI B|GPI<sup>B</sup>]]) som foruten hos [[senjihund]]er og en håndfull sjeldne asiatiske hunderaser (for det meste japanske) bare opptrer hos [[rever]], [[sjakaler]] og [[italiensk ulv]]. Tilstedeværelsen av GPI<sup>B</sup> antyder en urgammel differensiering av azawakh og sloughi fra andre populasjoner av hunder nær opprinnelsen av hundens familietre (der ulv og hund skiller lag).<ref name="Scherer & Kluge (1993)"/>

En større studie av myndene, gjort av ''dr. Barbara Wimmer'' for DWZRV (den tyske kennelklubben) og publisert i 2009, viser at organiseringen av mynder kanskje må revurderes.<ref name="Wimmer (2009)" /> På den ene siden skiller irsk ulvehund og skotsk hjortehund seg fra flertallet på måter som kan gjøre dem tilnærmet like eller mer beslektet med andre grupper. Likeledes skiller azawakh, sloughi, saluki og afghansk mynde seg fra alle andre mynder. Afghansk mynde viser størst distanse til de andre myndene genetisk, men er nærmest beslektet med saluki. Saluki og sloughi er også beslektet, men ikke spesielt nært. Sloughi kan vise seg å være et slags bindeledd mellom Afrika og Europa (siden den også er beslektet med [[spansk galgo]]) på den ene siden og Afrika og Midtøsten (i slekt med saluki) på den andre siden. Azawakh står lengst fra de tre andre basale myndene, men er nærmest beslektet med sloughi, om enn ikke på langt nær så nært som mange har trodd til nå. Azawakh er også beslektet med [[basenji]], men litt fjernere enn med sloughi. Disse fire myndene er de eneste myndene (blant våre aksepterte hunderaser) med [[urhunder|basale linjer]].

Parker ''et al.'' (2017) slår fast, at verdens cirka 400 hunderaser kan deles inn i 23 klader.<ref name="Parker ''et al.'' (2017)"/> Om man regner med basenji, som utgjør en selvstendig klade nær ulven, så fordeler myndene seg i tre høyst forskjellige klader.<ref name="Parker ''et al.'' (2017)"/> De eldste myndene (de såkalte urmyndene), som saluki, afghansk mynde, azawakh, [[levriero meridionale]] og sloughi, danner en egen klade, men sammen med hurtige [[molossere]], som [[anatolsk gjeterhund]], [[mastino abruzzese]], [[ungarsk kuvasz]], [[komondor]] og [[pyreneerhund]], og [[podencoer]], som [[etnahund]], [[faraohund]] og [[podenco ibicenco]] med flere.<ref name="Parker ''et al.'' (2017)"/> De moderne myndene, som [[italiensk mynde]], [[borzoi]], [[irsk ulvehund]], [[skotsk hjortehund]], [[whippet]] og [[greyhound]], danner en annen klade, sammen med typiske [[gjeterhunder]], som [[old english sheepdog]], [[australian cattledog]], [[bearded collie]], [[kelpie]], [[border collie]], [[welsh corgi pembroke]] og [[welsh corgi cardigan]], [[australian shepherd]], [[collie]] og [[shetland sheepdog]].<ref name="Parker ''et al.'' (2017)"/> Alle tre kladene står langt fra hverandre i kladogrammet.  Blant de såkalte myndene, så kan genflyt på tvers av de tre kladene bare påvises mellom basenji og azawakh og mellom faraohund og whippet.<ref name="Parker ''et al.'' (2017)"/>

=== «Tesem», selveste urmynden ===
[[Fil:Tesem couple.png|thumb|left|[[Tesem]], selveste urmynden, ble avbildet utallige ganger av de gamle egypterne.]]
[[Fil:Flickr - schmuela - IMG 6415.jpg|miniatyr|venstre|[[Tesem]] regnes som synonym med selveste urmynden, men er vanskelig å ta til inntekt for en bestemt rase i dag. Den har likhetstrekk med såvel [[podencoer]] som primitive mynder. Noen mener også at [[basenji]] trolig står den nærmest, og akkurat den rasen står unektelig [[ulv]]en nærmest. Tesem avbildes både med stående og hengende ører, men alltid med en karakteristisk ringlet hale som den bærer over ryggen. Proporsjonene og halen tatt i betraktning, ligner kanskje tesem mer på [[azawakh]] enn noen annen nålevende hund.]]
[[Tesem]] ([[Fil:Dog tsm.png]] [[hieroglyfer]] som former ordet '''tsm''') regnes av mange som selveste urmynden. Den første avbildningen man kjenner av en hund med ringlet hale stammer fra perioden 3800-3600 før Kristus, i den såkalte [[Førdynastisk tid i Egypt|førdynastiske tiden i Egypt]]. Tesem framstilles helst med ringlet haleføring, men ikke alltid. I flere jaktscener er nemlig halen enten strukket ut (som under flukt) eller den henger rett ned. [[Jakt med hund]] er tidligst dokumentert gjennom en avbildning som stammer fra det 4. årtusenet før Kristus.

Tesem ble avbildet en rekke ganger i [[Oldtidens Egypt|den gamle egyptiske kulturen]], og den framstår gjerne som en mynde- eller podencolignende hund med ekstreme proporsjoner. Den har som regel et karakteristisk langt og smalt hode, uten markert stopp og med høye stående ører. Kroppen, som er utstyrt med lange, slanke ben, er myndelignende, slank og aristokratisk elegant. Ryggen, som er rett, avsluttes nesten alltid av en meget karakteristisk krøllhale, som bæres over krysset. Det finnes imidlertid også eksempler på at tesem er avbildet med hengende ører og krøllhale, eksempelvis i et relieff på en stele funnet under arkeologiske utgravninger i [[Koptos]].<ref name="UCL"/> Man kan således ikke konkludere med at tesem alltid hadde høye, stående ører, slik den gjerne har blitt framstilt her i vesten.

Tesem har et anatomisk ytre som unektelig peker mot mynder og podencoer, men som av mange også har blitt tolket som en krysning mellom hund og [[sjakal]]. Kanskje fordi mange har ment at [[anubis]], [[egypt]]ernes dødsgud, hadde et hode som skulle illustrere en sjakal. Morfologisk sett minner imidlertid tesem kanskje mer på en krysning mellom [[urhund]]er og mynder.

[[Fil:Tesem2.jpg|thumb|right|[[Det gamle rike i Egypt|Tesem (2504-2347 f.Kr.)]]]]
Det finnes mange avbildninger av både tesem og andre myndelignende hunder i den gamle egyptiske kulturen. Man kan derfor slå fast at hunden må ha vært viktig. At den også er avbildet i mange av [[farao]]enes gravkamre, herunder også på [[stele]]r, bare forsterker dette inntrykket. Det gjør også det faktum at hunden enten omtales som tesem (tsm) eller hund ([[Fil:Dog iw.png]] '''iw''', som egentlig betyr «den/dyr som bjeffer»), dersom den ikke hadde et eget personlig navn da. Noe det finnes en rekke eksempler på at hunder hadde i denne kulturen.

I denne kulturen er det få andre hunder å observere fra tidsepoken før det såkalte [[mellomriket i Egypt|mellomriket]], men i perioden 2025-1700 f.Kr. og framover endrer dette seg ganske drastisk. Da dukker det oftere og oftere opp avbildninger av hunder med andre øreformer og annerledes haleføring. Alt oftere ser man også andre typer hunder, både mindre typer og kraftigere typer. En av typene som dukker opp er små [[støver]]lignende hunder med hengeører. En annen type er store, kraftige [[kamphunder]].

Ofte ser man urmynden avbildet i jaktscener, men på mange steder kan man også se at de må ha hatt stor rituell betydning. Urmynden bærer alltid halsring og går av og til i bånd, så det er klart at det dreier som om hunder som har et eierskap. Det er derfor også grunn til å tro at denne hunden, i hvert fall for noen, må ha vært en viktig sosial partner. Om den er avbildet sammen med andre hunder, blir den gjerne framstilt på en mer verdig måte enn disse. Enten i form av væremåte, utsmykning eller selve plasseringen i avbildningen. Fra ulike inskripsjoner, blant annet fra gravkamre, er det kjent at fødselen av en myndevalp (jaktmynde) bare ble overgått av det å få en sønn. Myndelignende hunder ble også [[balsam]]ert og begravet sammen med sin eiere, noe vi se av de mange mumifiserte hundene som er funnet i egyptiske graver gjennom årene.

=== Myndenes arnested ===
Kynologer flest har utpekt Orienten og Midtøsten som arnested for myndene, men også denne teorien bygger på et sviktende grunnlag og det har i den senere tid blitt reist tvil om teorien holder stikk. Teorien er bygget på arkeologiske funn av skjeletter og avbildninger gjort i regionen, de fleste av myndelignende hunder fra den gamle egyptiske kulturen. Det finnes også arkeologiske bevis for at myndelignende hunder fantes i [[Mesopotamia]] ([[Irak]]) og [[Persia]] ([[Iran]]) for omkring 4&nbsp;000&nbsp;år siden, men det gjenstår å kunne dokumentere at disse hundene oppstå der og ble ført ut i verden gjennom folkevandringene langs [[silkeveien]] og andre handelsruter. I det sørlige [[Sahara]] er det også gjort grottefunn med tegninger som blant annet viser domestiserte langlemmede jakthunder. Disse er tidfestet til omkring år 8&nbsp;000-3&nbsp;000&nbsp;f.Kr., altså til tiden før Sahara ble til [[ørken]].

Slik det er i dag, vet man altså ikke nøyaktig når og hvor verken mynder eller tamhunden som sådan oppsto. Noen har ment at [[India]] må ha stått sentralt, med tanke på de unike funnene etter [[induskulturen]], men nye studier utført av indiske forskere har slått fast at dette ikke kan medføre riktighet. Det finnes i hvert fall ingen spor mellom indiske ulver og tamhunder som kan peke i den retning.

I dag mener flertallet av forskere at tamhunden må ha oppstått i de sørøstlige delene av [[Folkerepublikken Kina|Kina]], men også dette gjenstår det å dokumentere. Man har imidlertid funnet arkeologiske bevis for at det eksisterte domestiserte hunder der i tidlig [[Neolitikum|neolittisk tid]] (7&nbsp;000&ndash;5&nbsp;800&nbsp;f.Kr.), jfr. utgravningene ved [[Jiahu]]feltet, langs elvebredden av [[Huang He]] i [[Henan|Henan-provinsen]]. Denne teorien støttes blant annet av DNA-studiene Peter Savolianen<ref>[http://www.biotech.kth.se/molbio/info/savolainen.html Peter Savolainen] {{Wayback|url=http://www.biotech.kth.se/molbio/info/savolainen.html |date=20060103172429 }} er forsker ved [http://www.kth.se Kungliga Tekniska högskolan] i [[Stockholm]].</ref> utførte.

=== De eldste rasene ===
[[Saluki]] har av mange vært holdt for å være den eldste av myndene som type, men det må understrekes at dette kun gjelder typen, ikke hunderasen. Moderne forskning har imidlertid slått fast at den tilhører våre aller eldste hunderaser og er betydelig beslektet med ulven. Imidlertid viser en studie publisert i ''Science'' den [[21. mai]] [[2004]] at afghansk mynde er nærmere beslektet med ulv enn saluki er (Heidi G. Parker m.fl.<ref name="Parker ''et al.'' (2004)"/>, 2004). Siden studier med DNA alt har slått fast at afghaneren er nærmere beslektet med sloughi og azawakh enn med saluki, må man derfor også regne med at disse rasene er nærmere beslektet med ulv enn hva saluki er, fordi afghanerens slektskap til andre typer ([[molosser]]e og [[gjeterhunder]]) er nærmest fraværende. Derfor er også sloughi og azawakh trolig eldre enn saluki, men siden denne hypotesen aldri har vært testet er det umulig å hevde noe mer konkret om dette. Den samme studier viser forøvrig at mynder som [[irsk ulvehund]], [[greyhound]], [[borzoi]] og [[whippet]] bare er ubetydelig i slekt med ulv mens slektskapet til spesielt gjeterhunder er påtagelig stort. Både irsk ulvehund og greyhound viser dessuten et visst slektskap med molossere.

I moderne tid har kynologene ofte hevdet at [[faraohund]] er verdens eldste hunderase, men forskeren [[Peter Savolainen]] har nylig konkludert med at så ikke kan være tilfellet. Likeledes har man klart å kartlegge at alle [[greyhound]]er i dag nedstammer fra kun ei tispe som fantes i England på [[1700-tallet]], slik at når noen hevder at denne hunden er 6 000 år gammel så er dette ikke riktig.

[[Podencoer]], som alle har en [[anatomi]] som minner om tesem, pariahhunder og mynder, har ofte vært tatt til inntekt som urmyndens nærmeste nålevende slektninger. Savolainens DNA-studier viser imidlertid at disse hundene ikke så gamle som mange har trodd. I så måte sier han at for eksempel faraohund ikke kan være mer enn ca. 150-200 år gammel i sin nåværende form. Savolianens teorier og konklusjoner omkring den omfattende studien har imidlertid møtt skepsis fra noen forskere, blant annet fordi det har blitt reist tvil om grunnleggende beregninger i forbindelse med mutasjonsfrekvensen (klokken) som benyttes i studier av [[mtDNA]]. Derimot støtter flere senere studier (Heidi G. Parker m.fl., 2004)) at disse hundene er moderne gjenskapninger som ligner den opprinnelige typen (tesem), men de mangler altså genetisk slektskap med urhunder og må derfor betraktes som moderne hunderaser.

=== Den mest opprinnelige mynden ===
[[Fil:Azawakh 52 jd.jpg|thumb|left|[[Azawakh]] i sitt naturlige miljø{{Byline|Jörg Dahl}}]]
Selv om [[Kynologi|kynologer]] og forskere har vært enige i at saluki er den eldste av alle myndene som type, er det den relativt nyoppdagede mynderasen [[azawakh]] som regnes som den mest opprinnelige av myndene. Dette henger sammen med [[tuareg]]enes strenge avlsprinsipper, som beviselig har gått i arv fra far til sønn gjennom mer enn 1000 år.

Forskerne mener at azawakh har endret seg svært lite under de siste tusen årene, noe som understøttes av hundens primitive egenskaper og anatomi. Rasen har en kattelignende uavhengighet og man kan fortsatt se individer med forstørrede rovtenner. I sitt opprinnelige habitat lever disse hundene i en slags [[Pariahhunder|pariahtilværelse]], i og rundt landsbyene til [[nomade]]ne i Sør-Sahara og Sahel. De ferdes og formerer seg fritt, men tuaregene lar bare de beste hannhundene få leve opp, sammen med et fåtall spesielt utvalgte avlstisper. Hunder som lever slik kalles gjerne en [[landrase]].

Kunnskapen om utvelgelse har gått i arv fra far til sønn gjennom utallige generasjoner, men det er uvisst om rasen vil klare å overleve i sitt naturlige habitat, fordi det er stadig færre som besitter denne kunnskapen blant nomadene i [[Sahara|Sør-Sahara]] og [[Sahel]]. En gruppe tyske forskere<ref name="ABIS"/> har imidlertid igangsatt et ambisiøst prosjekt for å redde rasen, som regnes som en kynologisk sjeldenhet.

=== Mynder og muslimer ===
Mynder har alltid hatt en unik stilling blant verdens mange [[folkeslag]]. Opprinnelig ble disse hundene avlet som vakt- og jakthunder, men de var også svært høyt verdsatt for sine sosiale egenskaper. Dette kommer tydelig til uttrykk blant [[muslim]]er, som generelt regner hunder for å være «urene».

Muslimene tillater ikke hunder å komme inn sitt husvære, fordi hunder flest regnes som urene. Mynder, derimot, har alltid fått tilgang til husværet og blir gjerne behandlet som om de var nære slektninger og frender. Årsaken til dette er å finne i [[Koranen]], der det står at hunder som skulle brukes til jakt måtte være «rene». Med det mente man at hunden skulle ha gjennomgått en slags åndelig renselse og ikke måtte skamfere (bite hull i) byttet. Koranen sier ingen ting om at det måtte være mynder, men den nevner at sorte hunder og pariahhunder var urene og måtte drepes.

Beduinene og de andre nomadene hadde lange tradisjoner med hundehold og overførte trolig sin Koranens definisjon av en «ren hund» til sine jakthunder, som altså var mynder. Disse hundene var gjerne trent i ikke å drepe viltet, men kunne å holde det fast til jegeren kom og kunne avlive byttet. Siden har derfor mynder vært ansett som rene blant de fleste muslimer.

=== Mynder og adel ===
[[Fil:Caravan hound Closeupfire.jpg|thumb|left|[[Mudhol]] er ei indisk mynde som også er kjent som karwani og caravanhund{{Byline|Neil Trilokekar}}]]
Fra historien kjenner vi til at [[konge]]r, [[adel]]sfolk og høvdinger ofte holdt mynder, som i mange tilfeller ikke var lov å eie for vanlige folk. I så måte er myndelignende hunder ofte avbildet i [[Oldtidens Egypt|den gamle egyptiske kulturen]]. Mynder ble aldri solgt, men kunne av og til bli gitt i gave, som et uttrykk for dyp respekt eller stor takknemlighet. Ei jaktmynde kunne innbringe eieren en hel [[flokk]] med [[kameler]] eller et par nye koner om han ville bytte den bort, så verdifulle var de.

Også i [[Antikkens Hellas|den gamle greske kulturen]] var mynder sentrale som kjæledyr og jakthunder. Likeledes ble disse hundene regnet som passende kun for konge og adel på [[De britiske øyer]] under [[middelalderen]], der de i en periode sågar var forbudt å eksportere ut av landet, fordi kongen selv trengte disse hundene til sin krigføring. Slikt sier mye om den status myndene har hatt gjennom århundrene. Selv i dag ser vi at folk flest regner mynder som noe opphøyet og forfinet, ikke minst gjennom moderne reklamefilm og lignende.