Redigerer Myk sisselrot (avsnitt)

== Utbredelse ==
Artens kjente forekomster ligger i skog (særlig [[hassel]]skog), på berghyller og -vegger, og en sjelden gang på veiskråninger. Utbredelsen i Norge er akkurat nå uklar. Arten ble først funnet i Norge av J.I. Johnsen i 1984 i [[Rennesøy]] og er senere funnet på mange lokaliteter innen 6 4-km²-ruter på [[Rennesøya]] og [[Klosterøya]]. 

I 1989 ble den også funnet på de nærliggende [[Stjernarøy]] og [[Halsnøy]] i [[Finnøy]]. I 2011 ble den funnet i [[Børøyvika]] i [[Bømlo]], og funnet er bekreftet av J.I. Johnsen (som nok er den personen som best kjenner arten i Norge). Dette ville gi et svært begrenset utbredelsesområde på ca. 800 km2 og et kjent forekomstareal på 32 km2. I 2020 rapporterte J.O. Westerhus arten fra en lokalitet på sørvestsida av [[Eikeren]] i [[Øvre Eiker]], mer enn 300 km øst for tidligere kjent område, og i en region med et helt annet klima. Rapporten, i Artsobservasjoner, er fulgt av gode bilder som viser de diagnostiske kjennetegnene for arten, og vi godtar den. 

Kjent utbredelsesområde øker da til 17 700 km2 (nesten det 20-dobbelte). Kjent forekomstareal øker til 36 km2, men det nye funnet gjør at vi må rekne med et svært høgt mørketall; arten er trolig nesten komplett oversett. Vi har antatt et forekomstareal på 66-1080 km2 (30 ganger kjent), noe som gir et beregnet forekomstareal på 349 km2. Det er foreløpig flere ubekreftete rapporter fra [[Østfold]] og andre steder (se nedafor). Mjuk sisselrot er europeisk.<ref>Nielsen & Johnsen i Jonsell (2000)</ref> J.I. Johnsen (pers. medd.) rapporterer at «bestanden på Rennesøy [fortsatt kjent som norsk hovedforekomst] er i sterk tilbakegang, noe som skyldes mildere vinterklima og endra beiteregime. Eføyen [Hedera helix] er i sterk ekspansjon og mange steder teppedannende i skogbunn og bergvegger, og kveler det meste på sin vei.»