Redigerer Murmansk (avsnitt)

=== Eldre tider ===
Ingen vet når de første menneskene kom til Kolahalvøya, men vi kjenner til flere folkegrupper som har innvandret til området senere. Fra 500- til 200-tallet f.Kr kom det stammer som etnisk var beslektet med [[Volga]]-stammene. Rundt 100 f.Kr. kom stammer som hørte til [[finsk-ugriske språk|finsk-ugriske]] grupper. De gamle og de nye innbyggerne blandet seg, og et [[samer|oldtidssamefolk]] oppsto. Nordmenn kalte dem «terfinner» etter deres navn på Kolahalvøya, som var «Ter». [[Ottar fra Hålogaland]] brukte dette navnet på samefolket her på [[9. århundre|800-tallet]]: ''«Hele dette landet er tomt, og bare på noen få plasser bor det «terfinner» som jakter og fisker»''. Kolalandet skal i en periode ha vært [[hålogaland]]sk «skattland», der høvdinger dro inn [[finneskatten|finneskatt]] fra samene. 

Mellom [[12. århundre|1100-tallet]] og [[14. århundre|1300-tallet]] kom folk fra [[Novgorod]]-området nordover. Novgorod startet skattlegging av den samiske befolkningen, og en periode ble de dobbelt skattlagt, men i [[1251]] ble myndighetene enige om skattene. Midt på [[15. århundre|1400-tallet]] ble de første [[russland|russiske]] bosetningene etablert på ''Terskkysten''; ''[[Umba (by i Russland)|Umba]]'' og ''[[Varzuga (bosetning)|Varzuga]]''. De ble kalt [[pomorer]] (eller påmårer, som betyr "kystboere") etter de russiske ordene for «hav», ''måre'', og "på", som betyr og lydes nesten det samme i både russisk og norsk. Det er også opphav til navnet på [[Pommern]] i Tyskland og Møre i Norge. Kommunikasjonen mellom samene og pomorene påvirket samenes levemåte.

==== Del av Moskvastaten ====
I [[1478]] ble Kola sammen med resten av Novgorod-områdene underlagt [[Storfyrstedømmet Moskva|Moskvastaten]], med sentrum i [[Kandalaksja]]. [[Kristendom]]men ble innført, og befolkningen økte i området. Om sommeren samlet opp til to tusen fiskere seg på halvøya, for sommersesongfisket. Norske, [[danmark|danske]] og [[Nederland|hollandske]] oppkjøpsfartøy besøkte området på [[16. århundre|1500-tallet]]. Fiskernes bosetningssted ble på midten av 1500-tallet kalt «Kola», og denne bebyggelsen utviklet seg til en by, i [[1582]] var det 71 gårder og mer enn 400 mennesker som bodde her. Byen var sentrum for internasjonal handel i området, ellers levde folk av fiske, lagerutleie og båtbygging og -reparasjoner.

På slutten av 1500-tallet ble Kolahalvøya angrepet av [[Danmark]], som ville hindre handelen med murmanerne. Området ble også angrepet av [[sverige|svensker]], som blant annet plyndret og brente flere klostre. I [[1585]] ble sentrum for den internasjonale handelen flyttet til [[Arkhangelsk]]. Myndighetene i Moskva stasjonerte en forsvarsavdeling i Kola, i [[1625]] omfattet det 500 menn og ni kanoner. I tillegg til festningsby, ble Kola administrasjonssenter for området, som besto av Kolahalvøya (utenom Umba og Varzuga) i tillegg til nordre del av [[Karelia]].

==== Del av det russiske imperiet ====
På [[18. århundre|1700-tallet]] ble det nedgangstider for Kolahalvøya, handelen ble [[monopol]]isert og begrenset til få handelshus og grupper. En annen årsak var at klostrene i området ble tildelt store landområder, for eksempel hadde ''Petsjengaklosteret'' rundt en fjerdedel av halvøya. I [[1760-årene]] ble dette klosteret nedlagt, og handelsmonopolet oppløst. 

I [[1809]] ble Kolahalvøya angrepet av [[england|engelskmenn]], de tok flere handelsfartøy, krutt, mat og andre varer. Området ble også angrepet under [[Krimkrigen]]. I [[1854]] ble Kolahalvøya angrepet på nytt, denne gangen av engelskmenn og [[frankrike|franskmenn]]. Byen ble sterkt skadet, ''Oppstandelseskirken'' og mange andre bygninger ble brent.

I [[1858]] ble Kolahalvøya innlemmet i distriktet [[Kemsk]] og all administrasjon på halvøya ble nedlagt. På [[1860-årene|1860-tallet]] ble den første fabrikken etablert, og flere kom etter hvert, blant annet noen sagbruk. På [[1870-årene|1870-tallet]] ble en skipsrute ble etablert rundt halvøya, noe som ble viktig for videre utvikling av området. Folk fra Kolahalvøya deltok også i [[pomorhandel]]en mellom folk fra [[Kvitsjøen|Kvitsjøområdet]] og kysten av [[Nord-Norge]] med fisk og korn som (bytte)handelsvarer. Denne handelen pågikk fram til [[den russiske revolusjon|revolusjonen]].