Redigerer Munkholmen (avsnitt)

=== Kloster mellom 1028 og 1537 ===
{{Hoved|Nidarholm kloster}}
'''Nidarholm kloster''' var et [[Benediktinerordenen|Benediktinerkloster]] som lå på Munkholmen. Det ble grunnlagt allerede i 1028 av kong [[Knut den mektige|Knut den store]], og var viet [[Jomfru Maria|den hellige Maria]]. «Monasterij sancte Marie de Holm» er Norges eldste kjente kloster.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Grunnleggelsen av Nidarholm Mariakloster|publikasjon=DKNVS Skrifter nr. 2-2022|url=https://www.dknvs.no/wp-content/uploads/2022/09/DKNVS_Skrifter_2_2022.pdf|forfattere=Eystein M. Andersen}}</ref> 

Kong Knut den store grunnla Nidarholm i 1028, og i de følgende år sørget for at klosteret ble forsynt med munker. Klosterkirken skal ha blitt innviet i 1031. Kong Knut reiste ifølge Olav-sagaens beretning til Nidaros og ble hyllet på tinget som konge over Norge i 1028. Han var da konge over både England, Danmark og Norge. En grunnleggelse av Nidarholm kloster etter kongehyllingen stemmer godt med Knuts kirkelige politikk både i England og Danmark generelt, og med det vi vet om ham etter hans reise til Roma i 1027 spesielt. 

Klosterets bygningshistorie i middelalderen er fragmentarisk kjent, og har en del usikkerhet knyttet til seg. Mesteparten har gått tapt i perioden fra 1600-tallet og fremover da Munkholmen ble tatt i bruk til militære formål. Klosteranlegget har sannsynligvis hatt en skiftende utforming gjennom middelalderen med bygninger i både stein og tre. Klosteret kan se ut til å ha bestått av en såkalt kirkefamilie med flere kirker som fungerte i et liturgisk fellesskap som var vanlig i tidlig middelalder. Den eldste klosterkirken er sannsynligvis rundkirken med tårn vi ser avbildet på klosterseglet. Den ble oppført av kong Knut på begynnelsen av 1000-tallet. Tårnene på denne romanske rundkirken tilhører en kontinental oldkirkelig tårntype i den karolingisk-ottonske tradisjonen vi finner i perioden før 1050. Dagens rotunde på Munkholmen, plassert på øyas høyeste punkt, er sannsynligvis bygd med utgangspunkt i ruinen eller på grunnmuren av den gamle klosterkirken gjengitt på seglet. Rett øst for rundkirken er det påvist restene etter en yngre rektangulær steinkirke. Den kan ha blitt oppført omkring 1100 i forbindelse med lendmann Sigurd Ullstrengs gaver til klosteret. Den har trolig fungert i liturgisk fellesskap med den runde hovedkirken, og de to har utgjort en kirkefamilie. Sør for denne kirken ble det i 1967–1970 avdekt fragmentariske rester av et klosteranlegg. Funnene indikerer et karakteristisk firefløyet anlegg omkring en klostergård med kirken i nord. 

Klosteret led under alvorlige branner i 1210, 1317 og 1531 kort tid før reformasjonen. Etter 1537 ble bygningene forlatt og forsømt. Øya ble brukt til beite og slåttemark for lensherrene på [[Kongsgård|Kongsgården]] i Trondheim fram til øya ble befestet på 1600-tallet. Klosteret ble sannsynligvis brukt som steinbrudd. På denne tiden fikk øya også navnet Munkholmen med henvisning til klosteret.