Redigerer Muhammed Mossadegh (avsnitt)

== Abadan-krisen ==
Etter at forhandlingene for å få mer penger for oljen ikke førte fram, stemte det iranske parlamentet [[15. mars]] [[1951]] for å nasjonalisere Irans oljeindustri og ta kontroll over det britiskeide og -bemannede [[Anglo-Iranian Oil Company]] (AIOC).<ref name=":0" /> Statsminister general [[Haji-Ali Razmara]], valgt i juni [[1950]], hadde motsatt seg nasjonaliseringssaken av tekniske grunner. Han ble drept i et attentat [[7. mars]] [[1951]] av [[Khalil Tahmasebi]], et medlem av den militante fundamentalistgruppen [[Fadayan-e Islam]]. En stund senere valgte nasjonalforsamlingen (Majlis) Mossadegh som ny statsminister. Den unge sjahen var klar over Mossadeghs stigende popularitet og politiske makt, og måtte godta parlamentets valg. Etter at han overtok embetet, fikk Mossadegh igjennom nasjonaliseringen av oljeindustrien. Det medførte ekspropiering av AIOCs eiendeler. 

Den britiske regjeringen svarte på dette med å annonsere at den ikke ville tillate Mossadeghs regjering å eksportere olje produsert i de tidligere britisk-kontrollerte fabrikkene. En flåte av britiske skip ble sendt til [[Persiagulfen]] for å hindre iranske forsøk på å transportere olje ut av landet. En økonomisk stillstand fulgte, der Mossadeghs regjering nektet enhver britisk deltakelse i Irans oljeindustri, mens Storbritannia nektet eksport av olje fra  Iran. 

[[Abadan-krisen]] førte landet raskt inn i  økonomiske vanskeligheter. Mens Iran tidligere hadde fått over $100 millioner dollar inntekter i året for eksport til britene, begynte den samme oljeindustrien etter nasjonaliseringen å akkumulere Irans gjeld med nesten $10 millioner dollar i måneden.  

Mossadegh forble populær etter krisen, og i [[1952]] ble han valgt for en ny periode.<ref name=":0" /> Han annonserte at han ville be sjahen om utvidede myndigheter, som full kontroll over militæret og krigsministeriet. Sjahen nektet og Mossadegh annonserte sin avgang.

[[Ahmed Qavam]] ble oppnevnt som ny statsminister. Dagen han ble oppnevnt, annonserte han sine intensjoner om å gjenoppta forhandlingene med britene for å ende oljekrisen. Denne bastante reverseringen av Mossadeghs planer førte til et massivt offentlig raseri. Demonstranter fra alle politiske retninger fylte gatene, inkludert [[kommunisme|kommunister]] og radikale muslimer ledet av [[ayatollah Kashani]]. Skremt av uroen, fjernet sjahen raskt Qavam, og gjeninnsatte Mossadegh og gav ham full kontroll  over militæret som han tidligere hadde bedt om.

Mossadegh dro fordel av sin popularitet og overbeviste parlamentet om å gi ham økt makt og utnevnte ayatollah Kashani som ordstyrer. Kashanis radikale muslimer, i tillegg til [[Tudeh-partiet]], viste seg å være to av Mossadeghs politiske nøkkelallierte, selv om begge forhold ofte var anspent.

Mossadegh innførte raskt flere sosiale reformer. Irans århundrelange føydale landbrukssektor ble avskaffet, og erstattet med et system med kollektivlandbruk og regjeringseide landområder.