Redigerer Motorveier i Norge (avsnitt)

=== Motorveiene kommer ===
[[Fil:Drammensveien ved Fornebu - no-nb digifoto 20150206 00150 NB MIT FNR 19136 (cropped).jpg|miniatyr|E18, da riksvei 40, ble bygget ut til fire felts boulevardstandard frem til Blommenholm. Her ved Fornebu i 1959.{{byline|[[Jac Brun]]}}]]
I overgangen fra 1950- til 1960-årene økte trafikken kraftig, god hjulpet av frislippet av bilsalget 1. oktober 1960.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960|tittel=Bilen ble allemannseie i 1960|besøksdato=2022-07-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220122215259/https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960|arkivdato=2022-01-22|forfattere=Jan Monsrud|dato=1999-08-04|språk=no|verk=ssb.no|forlag=Statistisk sentralbyrå}}</ref> Veistandarden som var brukt fra Oslo mot Sandvika, hadde både [[Veikryss#Plankryss|plankryss]] og [[Myk trafikant|myke trafikanter]]. Strekningen hadde heller ingen sammenhengende parallellvei som kunne ta unna lokaltrafikk, saktegående kjøretøy, syklister og gående. Den økende trafikken gjorde at veimyndighetene tidlig i 1960-årene innførte en egen motorveistandard etter mønster fra utlandet.<ref name=":37">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19600922_72_221_1|tittel=Bru og fylling til fem millioner: Motorvei helt til Drammen|besøksdato=2022-07-25|forfattere=Møll.|dato=1960-09-22|sider=1 og 3|verk=Arbeiderbladet|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> 

Den nye motorveistandarden påvirket den videre utbyggingen av Drammensveien fra Sandvika til Drammen, og [[Europavei 6 (Norge)#Historikk|daværende riksvei 50]] Oslo–Gardermoen.<ref name=":37" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19600118_73_14_1|tittel=Bygging av 2 km vei og bru over Asker sentrum startet|besøksdato=2022-07-25|dato=1960-01-18|side=9|verk=Arbeiderbladet|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Den aller første motorveien i Norge ble den 1,8 kilometer lange parsellen av [[Europavei 18|E18]] (da riksvei 40) utenom [[Asker sentrum]] ([[Fusdal]]–[[Drengsrud]]).<ref>{{Kilde avis|tittel=Norges første virkelige motorvei åpnes i Asker|avis=Asker og Bærums budstikke|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_askerogbaerumsbudstikke_null_null_19620713_64_80_1|dato=1962-07-13|side=1–2}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Motorveien gjennom Asker tatt i bruk|avis=Asker og Bærums budstikke|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_askerogbaerumsbudstikke_null_null_19620716_64_81_1|dato=1962-07-16|side=1}}</ref> Veien ble åpnet av fylkesmann [[Trygve Lie]] 13. juli 1962, og den var fortsatt skiltet motorvei.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Ny vei – og et lettelsens sukk|avis=VG|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19620713_1_159_1|etternavn=|fornavn=|dato=1962-07-13|side=1|sitat=}}</ref> Strekningen ble påbegynt før motorveistandarden ble innført, og parsellen er derfor smalere enn motorveiene som ble bygd de påfølgende årene. Blant annet er veiskuldrene smale, og kjøreretningene er skilt fra hverandre med et smalt rekkverk. På den tiden hadde Norge heller ikke noe skilt for motorvei. I stedet satte veisjefen i Akershus opp et stort skilt i begge ender av parsellen med teksten: «Bare for motorvogner, herunder motorsykler. 1,8 km. Fotgjengere – syklister – hestekjøretøyer – traktorer vises til vegen gjennom Asker sentrum». Det provisoriske skiltet ble kritisert av avisen ''[[VG]]'', som kommenterte: «Det finnes klare, internasjonale skilter som forteller når en motorvei begynner, men det vet tydeligvis ikke de ansvarlige i Asker. Her må bilistene stanse opp på veien og ta seg god tid til å lese den ganske omfattende plakaten som kort og godt forteller at man nå kjører inn på en motorvei. I alle andre land vet man da at det er forbudt å kjøre med sykkel, traktor eller hest.»<ref name=":0" />

Den neste motorveistrekningen var E18-parsellen utenom [[Sandvika|Sandvika sentrum]] ([[Blommenholm]]–[[Kjørbo]]) som åpnet 18. november 1964.<ref>{{Kilde avis|tittel=Jubeldag i dag – men langt frem|avis=VG|url=|etternavn=Lode|fornavn=Sigmund|dato=17. november 1964|side=24|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19641117_0_269_1|tittel=Sandviksbrua – Norges største, klar onsdag|besøksdato=2022-07-25|dato=1964-11-17|side=1|verk=Arbeiderbladet|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> I likhet med veien utenom Asker sentrum, var også dette en kort strekning: 1,7 kilometer, inkludert [[Sandvika bru]], som i dag har tre felt i hver retning på bekostning av de opprinnelige veiskuldrene og kjørefeltbreddene. Denne strekningen åpnet som del av den noe lengre (totalt 4,75 kilometer) strekningen Holtet-Kjørbo, men strekningen Holtet-Blommenholm har ikke motorveistatus. Én måned senere åpnet den 5,5 kilometer lange E6-strekningen Berger–Hvam nord for Oslo. Veien ble åpnet 21. desember 1964 og regnes som Norges første motorvei med full bredde og kryssløsning etter dagens standard.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19641222_0_299_1|tittel=5,5 km motorvei avløser risikabel del av riksvei 50|besøksdato=2022-07-25|dato=1964-12-22|verk=Arbeiderbladet|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.rb.no/lokale_nyheter/article7695211.ece|tittel=50 år siden første E6-åpningen|besøksdato=2019-07-03|dato=2014-11-16|språk=no|verk=www.rb.no}}</ref> Motorveien ble forlenget sørover gjennom Djupdalen inn til [[Karihaugen]] i [[Groruddalen]] i 1968.<ref name=":1" /> Dette la vesentlig om veitransporten inn til Oslo nordfra i det som i dag er E6-korridoren, ved at trafikken ikke lenger måtte om Gjelleråsen i Nittedal. Sørover fra Karihaugen gikk E6 til dels på midlertidige firefeltsveier med plankryss. Utover i 1970-årene ble E6 gjennom Groruddalen gradvis ombygget til full motorveistandard med planskilte kryss og fire og seks felt.<ref>{{Kilde www|url=https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http://kulturminnesok.no/fm/e6-furuset|tittel=E6 Furuset / Motorvei|besøksdato=2019-07-03|forfattere=|dato=|etternavn=Kulturminnesøk|språk=nb|verk=kulturminnesok.no|forlag=|sitat=}}</ref> Hele strekningen Berger–Ulven stod ferdig høsten 1978.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ny motorvei ut av Oslo|avis=VG|url=|etternavn=Sundene|fornavn=Thor Fr.|dato=27. juli 1977|side=15|sitat=}}</ref> Parallelt med dette ble E6 bygget ut nordover fra Berger, først til Gran i 1972, så til Kløfta i 1975. Deler av sistnevnte strekning ble først anlagt med to felt.<ref name=":1" />