Redigerer Mosjøen (avsnitt)

=== Frem til 1866 ===
[[Fil:Elistuen.jpg|thumb|[[Fru Haugans Hotel]] fra 1794 er det eldste i [[Nord-Norge]]. På veggene i Elistuen henger portrettmalerier av fire generasjoner kvinner som siden 1885 har eid og drevet hotellet.{{Byline|ukjent (2006)}}]]

Storgården Mo er kjent siden etter [[svartedauden]]. Fra sent på 1500-tallet til 1820-årene var det Mo-ætta, etterkommere av Ingebrigt skipper på Mo, som styrte og stelte der. De var jordeiende bønder (i en [[fjerding]] der 95 prosent var [[leilending]]er), og de drev også [[handel]], [[jekt]]efart og [[sagbruk]].

Mosjøen var opprinnelig navnet på noen [[husmann]]splasser som lå under Mo. I begynnelsen hadde dette [[strandsted]]et bare et lite antall husstander, samt naust og kirkeboder som tilhørte bønder i soknet. Med sin beliggenhet på en flat landtunge innerst i [[Vefsnfjorden]], som dessuten er isfri, var stedet velegnet for å sjøsette båter, noe som særlig synte seg i forbindelse med den årlige utfarten til [[Lofotfisket]], da hundrevis var samlet der. Andre forhold som gjorde Mosjøen sentralt var kirkestedet [[Dolstad kirke|Dolstad]] og uttaket av tømmer fra skogene i [[Vefsn]], og vår og høst kom øyværinger innover fjorden med fisk for å bytte til seg blant annet båter, tømmer og kornvarer.

Det vites at Mosjøen var bebygd allerede omkring 1600.<ref name="Jæger" /> Den tidligste kjente innbyggeren var Svein [[strandsitter]], som sammen med kone og to døtre bodde der i 1660.<ref name="Jæger" /><ref>Kanikgjeld, s. 338.</ref> I den andre halvdelen av 1600-tallet og på begynnelsen av 1700-tallet bodde det mange jemter på Mosjøen.<ref name="Jacobsen-Jemtland" /> På denne tiden opplevde [[Stor-Vefsn]], det vil si dagens Vefsn, [[Grane]] og [[Hattfjelldal]], nemlig stor tilflytting av folk fra [[Jemtland]], særlig etter at dette landskapet i 1645 ble avstått til [[Sverige]].

Mosjøen hadde på midten av 1700-tallet flere handelsknaper (''nordnorske frihandlere''), blant andre Sjur Bentsson fra Mo-ætta. Foruten handel hadde knapene ofte jekt, som de seilte til [[Bergen]] med. Stedet fikk sin første handelsmann (''handelsmann med kongelig bevilling'') med knapesønnen Erik Jørgen Sjursson fra Mo-ætta, som fra 1794 drev handel og gjestgiveri sør på strandstedet. Dessuten hadde stedet tolv år tidligere, i 1782, fått en handelsborger (''handelsmann med borgerskap i Trondheim'') med Peder Christian Bech fra det nærliggende [[borgerleie]]t Kulstadsjøen,<ref name="Ytreberg" /> som begynte med handel nord på strandstedet.

På 1800-tallet vokste Mosjøen til å bli et lite bysamfunn.<ref name="Jæger" /> De fleste som bodde der, var husfolk. De som ikke hadde et jordstykke å dyrke, måtte ofte gå i dagleie eller begynne som håndverkere.<ref name="Jæger" /> Slik ble det til at stedet fikk smeder, skomakere og andre yrkesutøvere.<ref name="Jæger" /> Stedet vokste sakte og jevnt til å få en småbyliknende bebyggelse med det nødvendigste av handel og håndverk. Frem til midten av 1800-tallet hadde stedet befestet sin stilling som distriktssentrum.