Redigerer Moritz Kahan (avsnitt)

=== Befrielse === 
Ifølge Mendelsohn stanset toget fordi lokomotivet ble truffet av allierte bomber. Kahan var ifølge Mendelsohn på flukt i ni dager i kampsonen før han traff de amerikanske soldatene.<ref name="Mendelsohn, Oskar 1987">Mendelsohn, Oskar: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år (bind 2, s.181). Universitetsforlaget, 1987.</ref>) Etter krigen avga han forklaring forhørsretten og nevnte der at lokomotivet ble truffet av amerikanske bomber og toget ble stående 200 meter fra stasjonen.<ref>Bruland, Bjarte: Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, 2012, s.53.</ref>

Kahan sørget for å begrave Rubinstein og Rubinsteins grav ble gjenfunnet etter krigen og flyttet til Norge. Av norske jøder som ikke overlevde deportasjonen, var Rubinsteins grav den eneste som ble funnet.<ref name="Ottosen" /><ref>Guldseth, Torbjørn: [http://www.tannlegetidende.no/i/2008/8/dntt-296061 Norges krigsgravtjeneste] ''Tidsskrift for tannlegeforeningen'', 118:540-541.</ref> Rubinsteins dødsdato er oppgitt til 27. mars 1945.<ref>[http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/55443 Gravferdsetaten]{{Død lenke}} oppgir: "Isidor Rubinstein 28.03.1909 - 27.03.1945, Gravlagt: 15.03.1950, Helsfyr"</ref> Kahan var en periode slavearbeider i [[Fürstengrube]] ved Auschwitz. [[Herman Sachnowitz]] var en periode sammen med Kahan i Auschwitz og senere i Dora der V-1 og V-2 raketter ble fremstilt. Kahan er omtalt i Sachnowitz' bok ''[[Det angår også deg]]''.<ref>Sachnowitz, Herman: Det angår også deg. 1978.</ref>

Etter krigen skiftet han navn til Kongstad<ref name="Bruland" /> og ble brannmester i Kongsberg.<ref>{{Kilde avis|tittel = Kongsbergfolk fornuftige med bruk av ild|avis = Kongsberg Dagblad|url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_kongsbergdagblad_null_null_19591027_null_122_1|dato = 1959-10-27|side = 2}}</ref>