Redigerer
Morell
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Nytte == Morell er det viktigste europeiske tømmertreet i [[rosefamilien]]. Trevirket er rett, finkornet og lett å bearbeide med rosabrun [[kjerneved]] og lysere [[yteved]]. Det brukes i [[møbel|møbler]], [[musikkinstrument]]er, [[parkett]] og til dreiing. Det meste av hogsten går til å produsere [[finér]]. Den europeiske produksjonen er for liten til å dekke behovet, og mye av virket som selges som kirsebær, er egentlig [[romhegg]] (''P. serotina'') importert fra Nord-Amerika.<ref name="eafts" /><ref name="eufor" /> Kirsebær som dyrkes for bærene, omfatter to arter: søtkirsebær, som i Norge blir kalt for moreller, og surkirsebær, som vi her kaller kirsebær. Det finnes en rekke [[Kultivar|sorter]] av begge artene. Det finnes også en krysning av de to artene, hybridkirsebær (''P.'' × ''gondouinii''), med flere sorter. Kirsebær som dyrkes for blomstringen, tilhører som regel andre arter, for eksempel [[japankirsebær]] (''P. serrulata''). Betegnelsen ''morell'' er egentlig navnet på en gammel surkirsebærsort som opprinnelig skal ha stammet fra ''Château de Moreilles'' i [[Frankrike]]. På andre språk og i norsk faglitteratur brukes ordet morell om en varietet av surkirsebær (''Prunus cerasus'' var. ''austera'') som har mørk farge og farget saft. Den vanlige norske betydningen er derimot søtkirsebær (''Prunus avium''). Søtkirsebær kan dyrkes i Sør-Norge, men regnes som mer krevende enn surkirsebær. Frost i blomstringstiden gjør ofte stor skade på avlingene. Søtkirsebær er vanligst på [[Østlandet]], i [[Hardanger]] og i [[Valldal]] på [[Sunnmøre]]. Populære sorter i Norge er 'Werder', 'Holmabær', 'Emperor Francis', 'Early Rivers', 'Van', 'Merton Premier', 'Merton Glory' og 'Schmidt'. Alle sortene er selvsterile og må pollineres av andre sorter. Søtkirsebær er, som navnet sier, søte og blir som regel spist i fersk tilstand. De egner seg ikke så godt til konservering som surkirsebær.<ref name="Samuelsson & Schenkmanis (1973)"/><ref>{{Kilde bok | forfatter=L.-E. Samuelsson og U. Schenkmanis | utgivelsesår=1990 | tittel=Alt om hagen: Frukttrær 2 | side=32–41 | forlag=Idé-forlaget | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018062248061 | isbn=82-7034-255-6}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon