Redigerer Mongolriket (avsnitt)

==Invasjoner og det mongolske verdensrike==
{{utdypende|De mongolske invasjoner}}
Dsjengis-Khan forente de rivaliserende [[Mongolia|mongolsk]]-[[Tyrkia|tyrkiske]] nomadestammene under sitt overherredømme og styre i år [[1206]] ved hjelp av politisk manipulasjon og militærmakt. Han kom hurtig i konflikt med [[Jin-dynastiet (1115-1234)|Jin-dynastiet]] til [[jursjenerne]] og de vestlige [[Xixia-dynastiet]] til [[tangutene]] i nordlige [[Kina]], og førte hærstyrker mot dem.  Xixia ble knust og underlagt mongolene, og Jin-staten ble  svekket. Etter provokasjoner fra det [[Islam|muslimske]] [[Khwarezmid-imperiet]] dro Dsjengis-Khan også inn i [[Sentral-Asia]], tilintetgjorde [[Khwarezmia]] (som strakte inn i det nordlige [[Persia]]), og dro deretter videre på hærtokt inn i [[ruserne]]s [[Kievriket|Kievrike]] (en forløper til dagens [[Russland]], [[Belarus]] og [[Ukraina]]) og [[Kaukasus]]. Før Djengis Khan døde hadde han delt sitt veldige rike mellom sine sønner og nære familie. Men som sedvanen gjorde klart, forble hele riket felles eiendom for hele den keiserlige familie, som dannet den herskende klassen sammen med det øvrige mongolske adelskapet.

Under Ögedei ble Mongolriket kraftig utvidet mot vest, ved at hans hærstyrker erobret de nordlige deler av Persia, Kaukasus, Ukraina og Russland. Mongolske styrker var på vei til også å erobre Sentral-Europa da Ögedei døde, men mongolstyrkenes generaler trakk styrkene tilbake til Mongolia for å delta i valget av ny khan. I øst ble det nordlige Kina erobret (Jin-riket og Korea). Under Möngke sørget hans bror Hülegü for erobringen av resten av Persia og Mesopotamia (1255–58). Erobringen av resten av Midtøsten ble oppgitt da mongolene led nederlag ved et slag mot [[Mamelukksultanatet|de egyptiske mamelukkene]] ved [[slaget ved Ayn Jalut|Ayn Jalut]] i Levanten  i 1260.