Redigerer Mongolinvasjonene av Japan (avsnitt)

== Den første invasjonen ==
[[Fil:Kikuchi Yoosai - Mongol Invasion (mōko shūrai) - Tokyo National Museum.jpg|thumb|left|Den mongolske flåten blir ødelagt av en tyfon (''Mokoshurai''), [[tusj]]- og [[vannfarge]]bilde på papir av [[Kikuchi Yōsai]], 1847.]]

[[Kublai-khan|Khanen]] var villig til å gå til krig så tidlig som 1268, etter at hans utsendinger to ganger hadde blitt avvist, men riket hans hadde da ikke nok ressurser til å forsyne en stor nok marine til invasjonen. Etter at mongolene hadde giftet seg inn i det koreanske kongehuset etter at den koreanske kronprinsen giftet seg med Kublai Khans datter ble en stor skipsproduksjon igangsatt på Koreas sørøstlige kyst, mens mongolene fortsatt forlangte at japanerne skulle overgi seg. 

I 1271 grunnla Kublai [[Yuan-dynastiet]] som et kinesisk dynasti. I 1272 tilbød kong [[Chungnyeol av Goryeo]] råd til Kublai; ifølge  [[Goryeosa]] (''Goryeos historie''): ''"Japan vet ennå ikke at verden er hellig. Send derfor budbringere og fortell om vår militære makt til Japan. Slagskip og militære rasjoner er godt forberedt. Hvis du utnevner meg vill jeg støtte deg med all min makt."'' ifølge [[Yuan shi]] (''Yuáns historie''): ''"Kongen av Goryeo spurte Kublai Khan om å erobre Japan. Jeg bygger 150 skip og oppfordrer deg til å erobre Japan."''

Endelig begynte Yuán-Goryeo-flåten sin ferd i 1274 med en styrke på estimert 15.000 mongolske og kinesiske og 8000 koreanske soldater, fordelt på 300 store skip og 4-500 små, selv om tallene varierer mye i de ulike kildene. De plyndret øyene [[Tsushima]] og [[Iki]], noe som inkluderte å spidde hendene på kvinner og henge dem på båtene deres. 19. november gikk de i land i [[Hakata-bukta]], som ligger i nærheten av [[Dazaifu]], i provinsen [[Chikuzen (provins)|Chikuzen]] og da [[Kyūshū]]s administrative hovedstad. Den følgende dagen ble [[Bun'ei-slaget]] (文永の役; ''Bun'ei no eki'') utkjempet, også kjent som ''det første slaget om Hakata-bukta'' i vestlige kilder.

[[Fil: Mōko Shūrai Ekotoba.jpg|thumb|Den berømte [[samurai]]en [[Suenaga]] kjemper mot mongolske og koreanske soldater væpnet med buer og granater.]]

Japanerne hadde liten erfaring med å hanskes med en så stor styrke (hele Nord-Kyūshū hadde blitt mobilisert), og først hadde mongolenes styrke framgang. Det hadde gått omtrent femti år siden den siste større konflikten i Japan (Jōkyū-krigen; keiser [[Go-Toba]]s tilhengeres opprør i 1221), noe som resulterte i at ingen japanske hærførere hadde tilstrekkelig erfaring med å lede store hærstyrker. I tillegg baserte den vanlige krigføringsarten i det føydale Japan seg på former for mann-mot-mann-dueller, også i større slag. Mongolene var i besittelse av fremmede våpen, som inkluderte overlegne langdistansevåpen (proto[[Granat (ammunisjon)|granat]]er), og hadde derfor en klar fordel i landkrig. Den japanske styrken i Hakatabukta trengte tid til å vente på forsterkninger, som de trengte for å overvelde de mongolske styrkene. Rundt midnatt førte en kraftig storm til at de mongolske skipskapteinene foreslo at landstyrken gikk tilbake ombord på skipene for å unngå at soldatene ble strandet på japansk jord. Ved daggry var det bare et par skip som ikke hadde forlatt kysten. De som hadde det ble ødelagt av stormen. Enkelte nedtegnelser anslår at 200 mongolske skip ble ødelagt. De små japanske båtene var også mye raskere og manøvrerbare enn mongolenes skip, og derfor klarte japanerne å borde de gjenværende mongolske skipene. 

I Kamakura var Tokimune svært redd da invasjonen endelig kom, og siden han ønsket å beseire frykten spurte han sin [[zen-buddhisme|zenmester]] [[Bukko]] om råd. Mesteren svarte at han måtte [[meditasjon|meditere]] for å finne fryktkilden inni seg. Tokimune dro til Bukko og sa "endelig har mitt livs største hendelse funnet sted." Bukko svarte "hvordan vil du møte den?" og Tokimune skrek "''Katsu!''" ("seier") som om han ville skremme alle fiendene foran ham. Bukko svarte fornøyd "det er sant at en løves sønn har en løves brøl!" Etter dette ble Tokimune instrumental for å spre zenbuddhismen og ''[[bushidō]]'' blant [[samurai]]ene i Japan. 

Etter invasjonen vendte den allierte flåten tilbake til sine hjemland. Goryeo-generalen [[Kim Bangyeong]] hedret den mongolske dronningen av Goryeo ved å gi henne 200 gutter og jenter som slaver.