Redigerer Modal skala (avsnitt)

== De ulike skalaene og deres egenart ==
Rent praktisk kan kirketoneartene betraktes som skalaer med de samme [[intervall (musikk)|intervallene]] som durskalaen, men med ulik [[tonika]]. En jonisk skala har samme toner som en [[dur]]skala; i C: C, D, E, F, G, A, H, C. Dersom man spiller de samme tonene i samme rekkefølge, men begynner på andre trinn (D) får man en dorisk skala i D: D, E, F, G, A, H, C, D. Videre får man en frygisk skala i E hvis man spiller de samme tonene fra E til E, også videre.

=== [[Jonisk skala]] ===
Jonisk skala kan spilles på bare de hvite tangentene på et piano med tona ''C'' som tonika. Tonevis oppover blir dette: C – D – E – F – G – A – H – C.

Det som gjør jonisk skala forskjellig fra durskalaen, er akkordene som brukes. Akkordene innenfor jonisk skala er mer «svevende» enn durskalaen. Noe som for eksempel brukes mye mer i en jonisk skala enn i dagens durskala, er omvendingen ''subdominant → tonika''. Dette brukes ikke så mye i dagens dur, fordi denne omvendingen lager et svevende forhold til tonika. I dagens durskala er ''dominant → tonika'' en mer brukt omvending, og den skaper en sterk tiltrekning til tonika i motsetning til ''subdominant → tonika''.

   C Jonisk: C - D - E - F - G - A - H - C
             R1  S2  S3  R4  R5  S6  S7  R8

=== [[Dorisk skala]] ===
Dorisk skala kan spilles på bare de hvite tangentene på et piano med tona ''D'' som tonika. Tonevis oppover blir dette: D – E – F – G – A – H – C – D.
I forhold til vanlig moll vil dorisk ha en stor sekst.

   C Dorisk: C - D - Eb - F - G - A - Hb - C
             R1  S2  L3   R4  R5  S6  L7   R8

=== [[Frygisk skala]] ===
Frygisk skala kan spilles på bare de hvite tangentene på et piano med tona ''E'' som tonika. Tonevis oppover blir dette: E – F – G – A – H – C – D – E.
I forhold til vanlig moll vil Frygisk ha en liten sekund.

  C frygisk: C - Db - Eb - F - G - Ab - Hb - C
             R1  L2   L3   R4  R5  L6   L7  R8

=== [[Lydisk skala]] ===
Lydisk skala kan spilles på bare de hvite tangentene på et piano med tona ''F'' som tonika. Tonevis oppover blir dette: F – G – A – H – C – D – E – F.
I forhold til Vanlig dur vil Lydisk ha en forstørret kvart.

  C Lydisk: C - D - E - F# - G - A - H - C
            R1  S2  S3  Fs4  R5  S6  S7  R8

=== [[Miksolydisk skala]] ===
Miksolydisk skala kan spilles på bare de hvite tangentene på et piano med tona ''G'' som tonika. Tonevis oppover blir dette: G – A – H – C – D – E – F – G.
I forhold til vanlig dur vil mixolydisk ha en liten septim.

  C Mixolydisk: C - D - E - F - G - A - Hb - C
                R1  S2  S3  R4  R5  S6  L7   R8

=== [[Eolisk skala]] ===
Eolisk skala kan spilles på bare de hvite tangentene på et piano med tona ''A'' som tonika. Tonevis oppover blir dette: A – H – C – D – E – F – G – A.

  C Eolisk: C - D - Eb - F - G - Ab - Hb - C
            R1  S2  L3   R4  R5  L6   L7   R8

=== [[Lokrisk skala]] ===
Lokrisk skala kan spilles på bare de hvite tangentene på et piano med tona ''H'' som tonika. Tonevis oppover blir dette: H – C – D – E – F – G – A – H.
I forhold til vanlig moll(Eolisk) vil Lokrisk ha lite sekund og forminsket kvint.

  C Lokrisk: C - Db - Eb - F - Gb - Ab - Hb - C
             R1  L2   L3   R4  Fm5  L6   L7   R8

Lokrisk er en toneart som blir brukt sjeldnere enn andre. Antagelig er hovedgrunnen at det 5. trinnet i den lokriske skalaen skaper et [[tritonus]]forhold til tonika. Derfor blir det et særpreget forhold til tonika. Hvis man følger skalatonene, forekommer ikke dette forholdet i jonisk, dorisk, frygisk, lydisk, miksolydisk og eolisk skala.

<!--

== Bruk av modale skalaer i musikken før 1600-tallet ==

== Bruk av modale skalaer i europeisk kunstmusikk (klassisk musikk) under og etter 1600-tallet ==

== Bruk av modale skalaer i jazz og rock ==
-->== Se også ==
* [[Dastgah]] - modalsystem i tradisjonell persisk kunstmusikk.