Redigerer Mobiltelefoni i Norge (avsnitt)

=== Mobiltelefoni på 1980-tallet ===
Apparatenes vekt er blitt kraftig redusert ettersom batterienes omfang er blitt ekstremt redusert. På begynnelsen av [[1980-tallet]] utgjorde batteripakkene til mobiltelefonene 10–20&nbsp;kg, og de fleste mobiltelefonene var derfor stort sett brukt i kjøretøyer eller fartøyer.

På denne tiden eksisterte det kun manuell oppsetting av telefonsamtaler. Samtalene gikk på åpent radiosamband. De fleste mobiltelefonabonnenter var offentlige tjenestemenn, drosjesjåfører, journalister og leger. For å ringe måtte mobiltelefonabonnenten kalle opp den lokale telefonsentralen som så satte opp telefonsamtalen, på en tilsvarende måte som dagens [[VHF]]-samtaler på [[kystradiostasjon]]er. Inngående samtaler ble ekspedert til den lokale sentralen som foretok oppkall ved hjelp av radioutsending av mobiltelefonabonnentens femsifrede telefonnummer som et sammenhengende tonesignal, slik at mottakerapparatet ringte.

Det første automatiske systemet, [[Nordisk mobiltelefonsystem (NMT)|NMT 450]], ble en umiddelbar suksess. Selv de mest optimistiske prognosene ble sprengt etter kort tid. Spesielt i sentrale strøk var nettet overbelastet og det var vanskelig å få samtaler gjennom. I 1985 var trafikken på 450-nettet i Oslo-området i gjennomsnitt 22&nbsp;000 samtaler daglig. [[Nordisk mobiltelefonsystem (NMT)|NMT 900]] var i en prosjekteringsfase og man så for seg at en tredobling av  kapasiteten i nettet var nødvendig for å dekke behovet. De første delene av [[Nordisk mobiltelefonsystem (NMT)|NMT 900]] systemet ble operative i Oslo-området 2.&nbsp;halvår 1986 og i løpet av 1987 var også Bergen, Trondheim, Stavanger og Haugesund samt hovedveiene mellom disse byene dekket av [[Nordisk mobiltelefonsystem (NMT)|NMT 900]].

I 1991 ble det norske selskapet [[NetCom]] GSM tildelt mobil konsesjon i Norge, og NetCom og Telenor begynte året etter utbygging av GSM 900 mobilnett i Norge. Dette innledet æraen med [[digital]] mobiltelefoni.