Redigerer Mo kirke (Rana) (avsnitt)

===Den første tiden 1724-1766===
Byggingen av Mo kirke startet i 1723. Høsten 1723 var det oppført en enkel trekirke med tretak.<ref name="Coldevin-34"/> ''Ranens Kirkebok vedrørende Moe'' nevner ikke kirken. Derimot skriver Thomas von Westen at «Den 6te August var jeg inne på Moe og betiente 69 Fieldlapper med Alterens sakramente. Den 20. August blef iligemaade 53 comm.»<ref name="Coldevin-47"/>

Kirkeboka er ført av Rasmus Jespersen Rachløw (1700–1738), som var residerende pastor til [[Nesna]] fra 28. november 1722 og sogneprest samme sted fra 5. desember 1738.<ref name="Coldevin-47"/>

Den første gudstjenesten ble holdt på [[Helligtrekongersdag]] («Christi Aabenbarelses Dag») den 6. januar 1724 med to barndåper og en forlovelse.<ref name="Coldevin-34"/><ref name="Hartviksen"/>

Forlovelsen var mellom Anders Christophersen og Marit Olsdatter.<ref name="Coldevin-47"/>

Den første som ble døpt var Zacharias Erichsønn. Faren var Erich Olsen Brændaasen. Fadderne var Anders Andersøn Berg, Ole Olsen Brændaasen, Ørje Ørtfield, Dordi Gresdatter Fagerlien og Barbro Olsdatter Prugelhede.<ref name="Coldevin-47"/>

Den andre som ble døpt var Milda Andersdatter. Faren var Anders Olsen Rafnaamo. Fadderne var Peder Pedersen Rafnaaen, Ole Jensen Øyjorden, Barbro Baasmo, Kirsti Baasmo og Abelun Persdatter Hamarnæs.<ref name="Coldevin-47"/> 

Under gudstjenesten ble det sagt:<ref name="Hartviksen"/>
[[Fil:Chausibel 1763 from Mo Church.JPG|thumb|[[Messehagel]] fra 1763{{byline|Foto: Magne Tor Ingvald Aga|4. juni 2008}}]]
[[Fil:Mo kirke døpefont 20080604 DSCN4996.jpg|thumb|Døpefonten fra 1700-tallet.{{byline|Foto: Magne Tor Ingvald Aga|4. juni 2008}}]]
{{Sitat|Den gamle Kirke har kaldet denne Dag en Aabenbarelses Dag, [...] fordi Stjernen paa denne Dag er aabenbaret, og har ladet sig see hos det lidet Barn Jesum, og han igien har aabenbaret sig for dem.|<ref name="Hartviksen">Ivar Hartviksen: [https://www.ranablad.no/vis/annonse/mo-kirke-300-ar/kirken-i-byen--byen-i-kirken-mo-kirke-300-ar/ Kirken i byen – byen i kirken. Mo kirke 300 år], Rana Blad</ref>}}

Den neste gudstjenesten ble holdt 23. april 1724, som var første søndag etter [[påske]].<ref name="Coldevin-47"/>

Kirken var på langt nær ferdigbygd, men sommeren 1726 fikk kirken et rødt pannestein-tak og en tjærebredd bordkledning, som var festet med trenagler. Innredningen var svært enkel, med benker, prekestol, alter og døpefont. En liten altertavle med en forgylt fremstilling av [[apostelen Andreas]], var lånt fra [[Hemnes kirke]]. Kirken manglet tårn, og kirkeklokken var derfor opphengt ved hovedinngangen mot vest.<ref name="Hartviksen"/>

Hovedskipet var 17,6 x 2,2 meter, og det sørlige og nordlige kors var 8,2 x 6 meter i størrelse.  Koret var 4,7 x 5 meter, og sakristiet på østsiden av koret var 3,2 x 3,8 meter.<ref name="Coldevin-35"/>

Mellom koret og skipet var det bygd opp et lavt treverk med stolper ([[baluster|balustrer]]). I koret fantes et avlukke for presten, og to benker for klokkeren og en av hans medhjelpere, begge med dør foran.<ref name="Coldevin-35"/>

Kirken hadde 56 benker for menigheten, og i korsarmene mot vest, sør og nord, var det små gallerier (lemmer) med mellom 2 og 4 benker og brystning foran.<ref name="Coldevin-35"/><ref name="Coldevin-36"/>

Kirken hadde 17 [[omfar]] med tømmer, koret 15 omfar og [[sakristi]]et 14 omfar.<ref name="Coldevin-35"/>

Kirkens tak ble holdt oppe av fire pilarer, og den hadde inngang fra vest og sør, dessuten dører fra koret til sakristiet og derifra ut mot øst.<ref name="Coldevin-36"/>

For sin tid var kirken ganske lys, med to vinduer i koret, to vinduer i midtskipet og et vindu på hver side av korsarmene.<ref name="Coldevin-36"/>

Kirken hadde en [[alterkalk]] og en patel (brødskål) av [[sølv]]. Almuen hadde bekostet et [[døpefat]] av [[messing]], en [[kirkeklokke]] som veide 125 kg og to malmlysestaker på [[alter]]et. Noen [[lysestake]]r og en [[lysekrone]] av messing, stammet også fra den eldste tid.<ref name="Coldevin-36"/>

Enkeltpersoner hadde forært noen [[tekstil]]er og en «fattigblokk» til å henge på veggen ved utgangen samt en [[kiste]] med tre lås til oppbevaring av kirkens midler og endelig en «tavlepung» med en liten sølvklokke som var montert på en stang. I denne pungen, som ble stukket inn mellom benkeradene under gudstjenesten, la menigheten sine bidrag til fattige og til sameskolen på Moholmen.<ref name="Coldevin-36"/>

Prekestolen er et snekkerarbeid fra 1840. Den har noen gjennomskårne felter med samme mønster som prekestolen i [[Beiarn gamle kirke]] (1724). Den første altertavlen var et lån fra [[Hemnes kirke]]. Den var fra 1726 og viste [[apostelen Andreas]]. Praktverket er og var imidlertid den andre [[altertavle]]n fra 1766.<ref name="Coldevin-36"/><ref name="Helgeland museum"/>