Redigerer Mjøsa (avsnitt)

== Vannføring og vannstand ==
[[Fil:Fredevika Gjøvik flom-2013-4.JPG|thumb|Flom i juni 2013, Gjøvik.]]
Gjennomsnittlig vannføring (målt 1931–1982) er 316 m<sup>3</sup>/s. Med gjennomsnittlig årlig avløp på 9 959 millioner m<sup>3</sup> oppholder vannmassen seg teoretisk 5,6 år i innsjøen.<ref name="dybdekart"/> Gudbrandsdalslågen er viktigste tilførsel med et nedbørsfelt på 11500&nbsp;km<sup>2</sup> av et samlet nedbørsfelt til utløpet på 16568&nbsp;km<sup>2</sup>. Gudbrandsdalslågen drenerer en stor del av Jotunheimen (med Galdhøpiggen som høyeste punkt og gjennomsnittlig ligger nedbørsfeltet 950 [[m.o.h.]]) ved sideelvene Otta, Sjoa og Vinstra; mens [[Lesjaskogsvatnet]] regnes som hovedelvens begynnelse. Utløpet til Vorma har en middelvannføring på rundt 330 m<sup>3</sup>/s. Høyeste vannstand i Mjøsa er vanligvis i forbindelse med snøsmeltingen mai-juli; det forekommet høyere vannstand i forbindelse med kraftig regn om høsten. Reguleringstiltakene i vassdraget reduserte flomtoppen (ved flommene i 1995, 2013 og 2014) med 0,60 meter.<ref name="Holmqvist" />

I 1858 ble Sundfossdammen ved Eidsvoll ferdig og den hevet vannstanden i Vorma slik at dampbåtene kunne gå mellom Mjøsa og Eidsvoll.<ref name="kvalitet" /> Mjøsas vannstand er regulert opp flere ganger (andre gang 1909) og i 1947 ble reguleringen overtatt av staten. Siden 1961 har Mjøsa hatt samme nivå som i dag. Reguleringen av Mjøsa skjer ved [[demning]]en og [[sluse]]n ved [[Svanfossen]] før [[Vorma]] renner ut i [[Glomma]]. Mjøsa reguleres ved Svanfoss slik at Vorma ovenfor Svanfoss sammen med selve Mjøsa inngår i [[Reguleringsmagasin|magasinet]].<ref name="Selstad 1991" /> I løpet av vinteren reduseres vannstanden<ref name="eidsivaenergi.no"/><ref name="NVE-Vannstand"/> så mye  at de fleste [[Lystbåt|småbåt]]havnene ikke kan benyttes, og [[Skibladner]] ikke kan bruke [[Kai (sjøfart)|kai]]anlegg, før vårflommen og [[snø]]smeltingen øker vannstanden igjen. I juli 1927 ble vannstanden målt til 125,89 moh.,<ref name="dybdekart" />, 24. juli 1789 ([[Storofsen]]) ble vannstanden målt til 127,79 moh., og 11. juli 1995 ([[Vesleofsen]]) ble vannstanden registrert til 125,63 moh.<ref name="Petterson" /> [[Storflaumen i 1860|Flomtoppen 22. juni 1860]] var bare et par centimeter under Storofsen og vannet sto i Storgata på Hamar.<ref name="kvalitet" /> Mjøsa er med 1312 millioner m³ Norges femte største reguleringsmagasin,<ref>{{Kilde www|url=https://www.vasskrafta.no/dammar/dei-storste-reguleringsmagasina-i-noreg-article224-477.html|tittel=Dei største reguleringsmagasina i Noreg|besøksdato=2023-10-5|forlag=vasskrafta.no|arkiv-dato=2019-07-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190718183249/http://www.vasskrafta.no/dammar/dei-storste-reguleringsmagasina-i-noreg-article224-477.html|url-status=yes}}</ref> regnet etter volum mellom høyeste og laveste regulerte vannstand.<ref name="Petterson" />

=== Temperatur ===
Høst og vår er vanntemperaturen nokså lik fra overflaten til bunnen, mens om sommeren stiger overflatetemperaturen til 13-16&nbsp;°C og opp til 20&nbsp;°C innerst i [[Furnesfjorden]]. Det relativt varme overflaten på 13-16&nbsp;°C kan i august gå ned til omkring 10-15 meter dybde. Om sommeren kan vind og strøm føre til store forskjeller i overflatetemperature mellom ulike deler av Mjøsa slik at overflatetemperaturen ved Minnesund kan være under 10&nbsp;°C samtidig som det er opp mot 20&nbsp;°C i Furnesfjorden. Når innsjøen er islagt er vannmassene mer i ro og temperaturen stiger fra de laveste temperaturene rett under isen på overflaten til 3-4&nbsp;°C i dypere vannmasser. Innerste delen av Furnesfjorden og Mjøsa nord for Vingrom fryser ofte til i desember (og der kan den bli liggende til mai). I januar blir normalt hele Furnesfjorden og Mjøsa sør til Helgøya blir islagt. I kalde vintre kan hele Mjøsa bli islagt i løpet av februar. Isløsningen ved Helgøya begynner normalt i april.<ref name="kvalitet" />