Redigerer Mithras-kulten (avsnitt)

=== Kulten som sosialt bindemiddel ===
Mithraismen er kun dokumentert i den form den hadde i Romerriket hvor den øyensynlig hadde en [[synkretisme|synkretisk]] utvikling (religionsblanding), med trekk fra ulike praksiser fra flere forskjellige kulturer, og det kan spores elementer fra såvel [[persisk mytologi]] som fra [[Mesopotamisk mytologi|babylonisk mytologi]] og [[astrologi]] og [[gresk filosofi]] og tenkning. Den var en opptakelseskult som passerte fra innvidde til innvidde som i de [[de eleusinske mysterier|eleusinske mysterier]]. Den var ikke basert på et hemmelig skrift, og derfor er det meget lite skriftlig materiale om mithraismen som har blitt bevart. Soldater og lavadelen synes å ha vært de som i hovedsak ble tiltrukket av kulten, skjønt det er mulig at også høyere aristokrati praktiserte den i det private. Antagelig hadde ikke kvinner tilgang, men det er også indikasjoner som tyder på at dette også skjedde.<ref>''Porphyry's De abstinentia ab esu animalium'', Jean Bouffartigue, M. Patillon, og Alain-Philippe Segonds, edd., 3 vols., Budé (Paris, 1979-1995). Det er også gjort referanser til verkene av [[Tertullianus]].</ref>

Den største appellen hadde Mithras-kulten på [[Romersk legion|legionærene]]. Disse følte seg tiltrukket av kultens eksklusivitet ved at den var forbeholdt menn, men også av dens prinsipper som ære, stolthet og uovervinnelighet. Takket være soldatene nådde kulten ut til alle avkroker av Romerriket, like fra [[Palestina (område)|Palestina]] til [[Nord-Afrika]], gjennom hele [[Sentral-Europa]] og helt ut til [[De britiske øyer]].

Utbredelsen viser at det var den militære utviklingen som bidro til å skape Mithras-kulten. Det synes som om de fleste militære garnisoner hadde et eller flere mithraisiske templer for legionærene. [[Britt-Mari Näsström]], professor i [[religionsvitenskap]] ved [[Göteborgs universitet]], har sett på kulten som en praktisk måte å overbygge menneskelige motsetninger i hæren på, tilsvarende som [[Ptolemeerdynastiet|det ptolemeiske dynastiet]] i [[Egypt]] utformet mysteriene om [[Isis]] og [[Serapis]] for å understøtte den egyptiske herskerkulten. Romerrikets hær besto av soldater fra alle kanter av [[Europa]] med ulik kultur og språk.

Mithras-kulten ble det sosiale kittet som holdt den romerske hæren sammen. Lojalitet og trøst var ingredienser i de religiøse ritualene. [[Soldyrkelse]] inngikk på en eller annen måte i de fleste religioner, enten soldatene var [[germanere]] eller fra [[Afrika]]. Innvielsene i mysteriene krevde mot, modenhet og god oppførsel. Disse egenskapene, samt lojalitet, var viktige for hæren: kulten var et [[teologi]]sk rammeverk som støttet keiseren. Mithras’ mysterier fikk hurtig statens anerkjennelse som en godt likt kult, ''religio licita'', og det var ikke noe som andre orientalske kulter oppnådde.<ref>Britt-Mari Näsström: ''Mithras – kulten som höll ihop den romerska armén''. Side 46-51. Forskning & Framsteg 5/2006.</ref>