Redigerer Mirabeau (avsnitt)

=== Ung mann, voksenliv ===
Etter en noe forsømt undervisningstid ble Mirabeau i 1767 soldat og snart etter offiser. Han kom i konflikt med sin [[oberst]]. Det førte til ett års fengsel 1768—69. Kort tid etter han var løslatt, kom han i en [[duell]]. Han deltok i erobringen av [[Korsika]], der han viste stor dyktighet. 

I 1772 gifta han seg med en adelig dame. Han skaffa seg etterhvert ved sitt uregelmessige liv en stor gjeld, og forholdet til faren var meget anspent. I 1774 ble han arrestert etter et sammenstøt med en adelsmann. En tid levde han så fritt som fange at han i 1775 kunne skrive og få offentliggjort sitt ''Essai sur le despotisme'', et kritisk skrift om det franske eneveldet. Men det ble oppdaga at han var forfatteren, og behandlinga av han ble strengere. I 1776 flykta han imidlertid sammen med sin elskerinne, madame Monnier. 

Han oppholdt seg så en periode i utlandet og ble [[frimurer]]. I 1777 ble han imidlertid arrestert på nytt og dømt for bortførelsen av madame Monnier. Han ble dømt til døden in absentia, utlevert fra Nederland og satt i Vincennes-fengselet fra 1777 til 1780. I fengselet skrev han brev til sin medsammensvorne, som ble publisert etter hans død som ''Lettres à Sophie''. Disse brevene rager høyt i sjangeren lidenskapelige kjærlighetsbrev.

Grev Mirabeau var påvirka av [[opplysningstiden]]s idealer, og forakta sin egen stand, som han mente hadde utspilt sin rolle. Han lot seg velge som representant for [[tredjestanden]] (fra Aix og Marseille) til [[stenderforsamlingen 1789]]. Med sin sikre bedømmelse av den politiske situasjonen og sine store talegaver, ble han raskt en leder for «les tiers» under forhandlingene i Versailles. Da kongen 23. juni sendte vakter for å fjerne tredjestanden fra møtesalen, var det Mirabeau som uttalte: «Gå og si til de som har sendt Dem at vi er her med folkets vilje, og vi forlater bare våre plasser for bajonettene.»

Under de avsluttende forhandlingene ble Mirabeaus ord til kong [[Ludvig XVI av Frankrike|Ludvig XVI]] stående som avslutninga av eneveldet i Frankrike: «Herre konge, De er en fremmed i denne forsamling. De har ikke rett til å tale her.» Utsagnet til tross forble Mirabeau overbevist rojalist like til det siste. Han ønsket et [[konstitusjonelt monarki]], og oppfordret kongen til å forsone seg med de revolusjonære kreftene. Ei tid arbeida han også i hemmelighet for kongen. [[Jakobiner]]ne fatta mistanke til han, og han mista etter hvert sin lederstilling blant de revolusjonære.

Da han døde brått i 1791, fikk han en storslått statsbegravelse og ble stedt til hvile i [[Panthéon]]. [[Joseph-Antoine Cerutti]] gav eulogien.

I 1793 kom brevene hans – som viste at han under revolusjonen hadde vært kongelig agent – for en dag. Han ble fjerna fra Panthéon og asken hans ble strødd i Paris-kloakken.