Redigerer Minnesang (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Botenlauben-Brunnen.JPG|thumb|[[Otto von Botenlauben]], statue ved Botenlauben-fontenen, [[Bad Kissingen]].]]
Den eldste kjente minnesangeren var fra det som i dag er [[Østerrike]], og som kun kjennes under navnet ''Der von Kürenberg'', «Han fra Kürenberg». Han skapte en egen rytme i en strofe med fire langlinjer hvor den siste er én takt lengre. Det er denne strofen som senere ble brukt i ''[[Nibelungenlied]]''.<ref> Beyer, Edvard, red. (1971): ''Verdens litteraturhistorie. Middelalderen 500-1500''. Bind 2, Cappelens forlag, s. 399</ref> Felles er et rytmisk språk strukturert med ett versemål, som følger et gjennomtenkt opplegg med understrekede og ubetonede stavelser. Den vanligste verseformen i minnesang er fra slutten av 1100- til 1300-tallet.<ref name="Emmerling"/>

De tidligste tekstene stammer fra kanskje rundt midten av 1150, og de tidligste navngitte minnesänger er nevnte ''Der von Kürenberg'' og Dietmar von Aist, begge tydelig skrevet i en innfødt tysk tradisjon i på 1100-tallet. Dette omtales som Donau-tradisjonen.

Fra rundt 1170 kom tyske lyriske poeter under påvirkning av de provençalske [[trubadur]]ene og de nordfranske [[trouvère]]. Dette er mest åpenbart i innføringen av den strofiske formen til ''[[canzone]]'', på sitt mest grunnleggende et syvlinjers vers med rimskjemaet ab|ab|cxc, og en musikalsk AAB-struktur, men i stand til mange variasjoner.

En rekke sanger fra denne perioden tilsvarer originaler i trouvèretradisjonen nøyaktig i form, noe som indikerer at den tyske teksten kunne blitt sunget til en opprinnelig fransk melodi, noe som er spesielt sannsynlig der det er betydelige fellesskap i innholdet. Slike sanger kalles ''contrafacta''. For eksempel blir [[Friedrich von Hausen]]s «I think underwilen» sett på som et ''contrafacta'' av «Ma joie premeraine» av [[Guiot de Provins]].

Rundt 1190 begynte de tyske dikterne å gjøre seg uavhengig fra fransk-provençalsk innflytelse. Denne perioden blir sett på som perioden med klassisk minnesang med Albrecht von Johansdorf, [[Heinrich von Morungen]], [[Reinmar von Hagenau]] som utviklet nye temaer og former, og nådde sin kulminasjon i [[Walther von der Vogelweide]], sett på både i middelalderen og i dag som den fremste av minnesangerne.<ref>[https://heltgreipoesi.wordpress.com/2020/01/11/unter-der-linden-av-walther-von-der-vogelweide/ «Unter der linden, av Walther von der Vogelweide»], ''Helt grei poesi''</ref><ref>[https://biblio.ub.uni-heidelberg.de/codexmanesse/Author/Home?author=Walther+von+der+Vogelweide «Walther von der Vogelweide»], ''Heidelberg University''</ref>

Den senere minnesang, fra rundt 1230, er preget av en delvis vending bort fra den raffinerte etosen til klassisk minnesang og av stadig mer forseggjorte formelle utviklinger. Den mest bemerkelsesverdige av disse senere minnesangere, [[Neidhart von Reuental]] innførte litterære figurer fra lavere sosiale klasser og sikter ofte etter humoristiske effekter. Ved siden av diktning om «den høye kjærligheten», ''hohe Minne'', fantes også den lave, ''niedere Minne'', ettersom det dreide seg om en pike fra lavere stand.<ref>Beyer (1971), s. 400.</ref>

Trubadurdiktene var rimglade [[vise]]r som ble fremført til musikkinstrumenter ved hoffene, av forfatterne selv eller av spesielle [[gjøgler]]e. De fleste forfatterne er menn, selv om det også finnes noen kvinner mot slutten av [[periode]]n.

Temaet for minnesangene var som regel [[kjærlighet]]en, men det finnes også andre tema slik som [[satirisk]]e eller klagende ([[elegi]]). Vanligvis er det en jeg-person som forteller. Det er også slik at jeg-personen ikke nødvendigvis skal få og bli forent med sin elskede. Det er nok å omtale sin kjærlighet på en vakker og kunstnerisk måte slik at det skal inngå i sjangeren minnesang. Minnesangen er høvisk i sin grunnholdning; dikteren synger om sin kjærlighet til en kvinne av høy byrd. Vanligvis er denne oppvartningen på avstand.

Den folkelige minnesangen representerer den tyske lyrikkens første blomstringstid og er en av mest betydningsfulle nyskapningene innen den vestlige poesien. Den har hatt stor betydning for kjente diktere som [[Dante]] og [[Petrarca]] og har gjennom disse satt sitt preg på kjærlighetsdiktningen flere hundre år frem mot vår tid.

Kun et lite antall av ''minnelied''-melodier har blitt bevart for ettertiden, hovedsakelig i manuskripter datert fra 1400-tallet eller senere. De kan representere sanger i en annen form enn den opprinnelige. I tillegg er det ofte ganske vanskelig å tolke [[Noter|musikknotasjonene]] som er benyttet for å skrive dem ned. Selv om melodiens kontur kan vanligvis bli antatt er sangens [[rytme]] vanskelig å komme til bunns i.

Det er et antall innspillinger av minnesang som benytter de antatte opprinnelige melodiene, men også rockegrupper som ''Ougenweide'' har framført sangene med moderne instrumenter. [[Neidhart von Reuental]] (1200-tallet) var en av de mest berømte og betydelige tyske minnesänger.