Redigerer
Minneparken
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == I 1872-73 ble det foretatt beplantningsarbeider på den daværende plassen, den nåværende nordlige delen av Ruinparken. Dette var det første parkanlegg som markerer middelalderbyen. Utgravninger av Hallvardskatedralen ble påbegynt i 1865, og arbeidet ble fortsatt i 1879. Arkitekt og arkeolog [[Gerhard Fischer]] ledet utgravninger på 1920-tallet. Hallvardskatedralen ble avdekket i 1921, Korskirken i 1922. Fischer laget en plan for Minneparken, godkjent av kommunen i 1928. De nordlige delene av parken lå åpen som hage, og denne strakte seg nesten helt nord til [[Hovedbanen]].<ref>Henry Røsoch: ''På vandring i Christiania''. Oslo: Cappelen, 1953, side 356 og 357, opplysningen gjelder 1858</ref> Lekeplassen nord i parken er anlagt før 1917,<ref>Amund Helland: ''Topografisk-statstisk beskrivelse over Kristiania''. Oslo, Aschehoug, 1917, bind II side 63</ref> mens området med ruinen var en del av [[St. Halvards plass (Oslo)|St. Halvards plass]] inntil 1918, da bystyret vedtok å anlegge Minneparken Minneparken ble offisielt åpnet i 1932 av riksantikvar [[Harry Fett]]. Parken var et luftig og velholdt anlegg ved åpningen i 1932. Ruinene av St. Hallvardskatedralen var den gangen løftet fram som sentralattraksjon. Området med korskirkeruinen og lekeplassen ble opparbeidet av parkvesenet i 1932 og 1933. På 1960-tallet ble det lagt betonglokk over søndre delen av parken til fordel for motorvei, og parken har siden hatt en inneklemt og uforløst profil mot sør. I 1979 ble det i parken avduket to bronserelieffer av Gerhard Fischer og kunsthistorikeren Dorothea Fischer, utført av Boge Berg. Klosterhagen ble istandsatt til byjubiléet i 1950, og rehabilitert i 1991. Minneparken forvaltes av Friluftsetaten, og muligheten for å få hele parken fram igjen i dagen er blitt diskutert i ulike sammenhenger, for eksempel i Aftenpostendebatt i 2005. I så fall innebærer det sanering av trafikken over østre del av Bispegata, og fjerning av betonglokket som ligger delvis over ruinen over Hallvardskatedralen.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon