Redigerer Miljøfyrtårn (avsnitt)

== Historikk ==
Miljøfyrtårn har sitt utspring i [[Kristiansand kommune]] og prosjektet Bærekraftige lokalsamfunn (initiert og støttet av [[Statens forurensningstilsyn]] (SFT). Prosjektet var en konkret oppfølging av [[Rio-konferansen]] i 1992 og Oslo-konferansen om bærekraftig produksjon og forbruk i 1995.<ref name="Stiftere">[http://miljofyrtarn.no/stifterne Miljøfyrtårn: Om stiftelsen] {{Wayback|url=http://miljofyrtarn.no/stifterne |date=20140712051637 }}</ref>

Miljøfyrtårn fikk sin begynnelse i 1996, da Kristiansand kommune satte i gang tiltak i samarbeid med private bedrifter i ulike bransjer.  I 1997 startet Kristiansand kommune å markedsføre Miljøfyrtårn på landsbasis, og spredde etter hvert prosjektet til en rekke kommuner over hele landet. I 1999 gav SFT driftstilskudd til Miljøfyrtårn - {{formatnum:332000}} kroner. Dette muliggjorde en videre nasjonal satsing dette året. Våren 1999 utarbeidet en arbeidsgruppe sammensatt av SFT, GRIP, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kristiansand kommune et forslag til hvordan Miljøfyrtårn kunne utvikles til et nasjonalt program. September 1999 ga MD sin støtte til programmet, og Miljøfyrtårn ble lagt inn i forslag til statsbudsjett. Da Statsbudsjettet for år 2000 ble vedtatt var Miljøfyrtårn innlemmet som et statlig program.<ref name="Stiftere"/>

Miljøfyrtårn-programmet ble etablert som et nasjonalt program med støtte fra [[Miljødirektoratet]] (MD), i første omgang som et 3-årig prosjekt. 23. februar 2000 ble det opprettet en nasjonal styringsgruppe bestående av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), Kommunenes Sentralforbund (KS), GRIP og Kristiansand kommune. (Siden trådte Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Bedriftsforbundet inn i styringsgruppen). Den nasjonale styringsgruppen ledet den faglige og strategiske utviklingen av programmet, mens Miljøfyrtårn administrativt og juridisk var en del av Kristiansand kommune. Direktør i GRIP, Eva Britt Isager, var leder i den nasjonale styringsgruppen.<ref name="Stiftere"/>

24. mai 2000 ble Miljøfyrtårn-programmet offisielt åpnet i Bodø av statssekretær i Miljøverndepartementet Stein Lier-Hansen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/Old-klif/2004/April/Miljofyrtarn_programmet/ |tittel=Miljøfyrtårn-programmet |besøksdato=2014-07-09 |arkiv-dato=2014-07-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140714134238/http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/Old-klif/2004/April/Miljofyrtarn_programmet/ |url-status=yes }}</ref>

I 2001 og 2002 ble det tatt initiativ til, og etablert formelt samarbeid med blant annet [[Statens nærings- og distriktsutviklingsfond]] (SND)<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/otprp/19992000/otprp-nr-11-1999-2000-/6.html?id=160219 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND)]</ref> og [[Det Norske Veritas]] (DNV). I 2002/2003 ble det etablert samarbeid med de øvrige akkrediterte sertifiserings-selskapene gjennom Forum for Miljøsertifisering og Miljømerking (FMM). Gjennom FMM samarbeider Miljøfyrtårn-programmet i tillegg med [[Stiftelsen Miljømerking i Norge]] (Svanemerket) og [[Debio]] (Ø-merke for økologisk mat). I 2003 ble det inngått en samarbeidsavtale med [[Grønt Punkt]] (Tidligere "Materialretur AS").<ref name="Stiftere"/>

Miljøfyrtårn-programmet ble høsten 2002 evaluert av [[Miljøverndepartementet]]. Resultatet ble videreføring av programmet ved hjelp av tilskudd over statsbudsjettet. Stiftelsen har drevet uten statsstøtte siden 2007.<ref name="Stiftere"/>

Fra 1. januar 2003 ble prosjektet en nasjonal miljøsertifiseringsordning driftet av Stiftelsen Miljøfyrtårn med hovedsete i Kristiansand. Professor Kari Djupdal fra Handelshøgskolen i Bodø, disputerte 4. desember 2013 fra sin doktorgradsavhandling <ref>[http://www.uin.no/Pages/Disputas-Kari-Djupdal-.aspx «Sustainable entrepreneurship: Outcomes associated with an environmental certification resource,»] {{Wayback|url=http://www.uin.no/Pages/Disputas-Kari-Djupdal-.aspx |date=20140714220213 }}</ref> og undersøkte i hvilken grad miljøfyrtårnsertifisering hadde innvirkning på private bedrifter.