Redigerer Milanoediktet (avsnitt)

==Utbredte misforståelser==
===Kristendommen ble ikke statsreligion===
Til tross for det som ofte hevdes innebar den ikke en likestilling av kristendom og romersk religion, som var «statsreligion». Kristendommen ble ikke statsreligion ved denne anledning - det skulle skje atskillige år senere, i år 380, under keiser [[Theodosius I]].

=== Ikke en følge av keiser Konstantins omvendelse===
Overenskomsten var ikke noe resultat av keiser Konstantins omvendelse. Den var snarere en bekreftelse og utvidelse av [[keiser Galerius' toleranseedikt]] fra året 311, gitt på hans dødsleie. Dette ediktet gav ikke noen særlig smigrende omtale av de kristne, men innrømmet dem fri trosutøvelse så lenge den ikke forstyrret den offentlige orden. Dette ediktet var blitt akseptert både av Konstantin og han keiserlige motstander [[Maxentius]]&nbsp;– og således er det også galt å tenke på [[slaget ved Pons Mulvius]] ([[Ponte Milvio]]) i 312 som en kamp mellom kristendom og hedendom.

===Intet egentlig edikt===
Historieforskningen, fra og med [[Otto Seeck]], har vist at den allerede utbredte betegnelsen «edikt» er entydig saklig misvisende.<ref>Jfr. Seeck, ''Das sogenannte Edikt von Mailand'', som mente at det fremfor alt var myntet på rikets østdel, ettersom man der ikke i særlig grad hadde satt [[Galerius]]' bestemmelser fra 311 ut i livet. Jfr. også Herrmann-Otto, ''Konstantin der Große'', s. 79f.</ref> Det var ikke noe riksomfattende edikt, men bare en avtale mellom de to keisere om hvilken politikk som skulle føres.<ref>Jfr. Herrmann-Otto: ''Konstantin der Große'', s. 77.</ref> Derfor er det senere gjort forsøk på å «fortrenge» ordet ''edikt'' fra omtalen av dokumentet, og heller benytte ord som Milano-''konstitisjonen'', ''-protokollen'', ''-avtalen'' eller ''overenskomsten''.