Redigerer Miguel Lopez de Legazpi (avsnitt)

==Flere erobringer i Visayas==
På dette tidspunkt hadde Legazpi erklært at en rekke øyer nå var underlagt den spanske krone. Det dreide seg om [[Guam]] og det som i dag heter [[Marshalløyene]] (allerede på vei over Stillehavet) og deretter de filippinske øyene som bærer i dag kalles [[Leyte]], [[Samar (øy)|Samar]], [[Bohol]], [[Camiguin]], [[Mindanao]], [[Negros]] og [[Cebu]].{{Tr}}

Så fortsatte han å legge til nye øyer, blant annet [[Panay]] (hvor han etablerte sitt nye hovedkvarter i [[1569]]) og [[Masbate]]. Ved bredden av Panayelvens grunnla han Filippinenes andre spanske by; byen heter idag også Panay, og ligger i provinsen [[Capiz]]. Til å begynne med var befolkningen der fiendtlig innstilt, men de endret holdning takket være det apostoliske arbeidet til fader Juan de Alba og augustinerne.{{Tr}} To av høvdingene, datuene Macabaog og Madidong, konverterte til katolisismen og ble Legazpis venner.

Etter å ha gått i land også på øya [[Mindoro]] sendte Legazpi ett skip tilbake for å avlegge rapport i Mexico. Det ankom Acapulco den [[20. august]] [[1569]].

Med Cebu og Panay som baser klarte conquistadorene og misjonærene å etablere spansk styre og katolsk tro på enda flere øyer. I [[1569]] nådde kaptein Luís Henriquez de Guzman ledsaget av augustinerpresten Alonzo Jimenez øyene [[Masbate]], [[Ticao]] og [[Burias]]. Han fortsatte så til Ibalon (i dagens provins [[Albay]]) sør på [[Luzon]], og ble den første hvite mann som så vulkanen [[Mayon]]. 

I januar [[1570]] sendte Legazpi sin sønnesønn [[Juan de Salcedo]] (som var ankommet Cebu fra Mexico i 1567) til Mindoro for å straffe Moro-sjørøverne som herjet blant kystbefolkningen på Panay. Med en styrke bestående av 30 spanjoler og  flere hundre allierte fra Visayas klarte Salcedo å ødelegge Moro-befestninger på småøyene [[Ilin]] og [[Lubang]] og dessuten erobre [[Mamburao]]. Erobringen av Mindoro bragte spanjolene nesten til munningen av [[Manilabukten]].