Redigerer Migrasjonslovene (avsnitt)

==Anvendelse==
Ved hjelp av dataene han samlet, skisserte Ravenstein flyttestrømmene mellom inn- og uttflyttingsentra. 

Blant tilflyttingsfylkene finner vi for eksempel [[Sussex]], [[Yorkshire]], [[Essex]], [[Nottingham]] og [[Lancashire]]. I Yorkshire ligger blant annet byen [[Leeds]], som tidligere var sentrum i et [[kull]]gruvedistrikt og kjent for sin [[Ull (tekstil)|ull]]industri. Lancashire omfattet tidligere [[Liverpool]] og [[Manchester]] og var da verdens ledende [[tekstilindustri]]område. 

Ravenstein leste tallene nøye, og etter hvert avdekket det seg visse mønster i Storbritannias flyttestrøm. Blant annet så han at de fylkene som var befolkningsabsorberere, tilflyttingsfylkene, som regel var [[handel]]s- og/eller [[industri]]sentra. Fraflyttingsfylkene var derimot særdeles lite urbane strøk, eller beint frem bondesamfunn. Slik urbanisering virker naturlig i en tid der behovet for arbeid i landbruket sank i takt med teknologisk nyvinning og effektivisering. Men i videreforedling av råvarer og distribusjon av ferdige produkter, som da foregår i fabrikker og handelssentrum, øker behovet for arbeidskraft.

Videre påpekte han, gjennom informasjon om fødesteder, at det fantes motstrømmer. Ut fra dette konkluderte han at de fleste som flyttet bort fra tilflyttingsfylkene, bare flyttet til utkanten av sentrum, det han klassifiserer som [[forsted]]er. Han fant også ut at innbyggere fra andre fylker stort sett kom fra nabofylker, og dette ledet til konklusjonen at folk flest helst flytter seg over kortere distanser. Økonomi og transportmuligheter spilte inn her, da det brede lag av folket ikke var særlig velstående, og det tok lang tid å flytte seg over kontinentene. Mer interessant er det at Ravenstein mente å påvise at [[kvinner]] oftere flytter på seg enn [[menn]]. Mennene migrerte derimot lengre bort fra hjemstedet hvis de først flyttet på seg.