Redigerer Michael Rosing (avsnitt)

== Utdannelse og karriere ==
Sin første skolegang fikk Rosing på Røros. Da han var 12 år gammel, ble han sendt til Trondheim, for å forberedes til å bli elev ved [[Trondheim katedralskole|latinskolen]] der. De tre første årene i byen fikk han undervisning av en student, og i 1771 ble han innskrevet ved skolen. Han var en dyktig elev med god sangstemme, og deltok, sammen med noen andre elever, med sang under gudstjenestene i [[Nidarosdomen]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Trønderen som møtte Mozart|publikasjon=Kammertoner : medlemsblad for Trondheim Kammermusikalske Selskap|url=|dato=2008|forfattere=Vik, Randi Tvete|via=|bind=|hefte=1|sider=|sitat=}}</ref> Da han i 1775 var ferdig med skolegangen i Trondheim, ble han sendt til København for å studere. Hans mor var da død, men hans velhavende stefar bekostet utdannelsen.<ref>Ansteinsson (1956), s. 25–27</ref>

Etter at han hadde gjennomført studenteksamen ved [[Københavns Universitet]], begynte han å følge forelesninger i [[filosofi]]. Han hadde imidlertid en sterk dragning mot teatret, og, ifølge tradisjonen, også mot den unge skuespillerinnen Johanne Cathrine Olsen.<ref name=":1">Bracke (1900)</ref> Våren 1776 meldte han seg ved Det Kongelige Teaters syngeskole. Teaterinspektøren hadde etterlyst mannlige elever til skolen. Rosing ble antatt som elev, og forlot universitetet.

Han hadde sin scenedebut i 1777, som en temperamentsfull sultan Orosman i [[Voltaire]]s skuespill ''Zaïre''. Til tross for nybegynnerfeil og problemer med det danske språket, ble han sett på som meget håpefull.<ref name=":3">Ansteinsson (1956), s. 34</ref>

=== Rosings scenespråk ===
Rosings språk skilte seg kraftig fra dét hans danske skuespillerkolleger førte; hans åpne, norske vokaler, tykke trønderske l-er og setningsmelodien som gikk opp mot slutten, enten han spurte eller svarte. «Rosing talte hverken norsk eller dansk, men kattegatsk», uttalte en av hans kolleger. Språket hans ble omtalt og analysert, kritisert og latterliggjort, og han arbeidet hardt for å få det «fordansket», blant annet ved å holde seg borte fra omgang med landsmenn de første par årene han var ved teatret.<ref name=":3" /> Etterhvert utviklet han et scenespråk, som fortsatt brøt på det norske, men ble både beundret og kopiert. Det påvirket i lang tid skuespillernes scenespråk ved Det Kongelige Teater, og det endret [[retorikk]] og språk både i kirker og rettssaler.<ref name=":3" /> Datteren Emilie anla også, etter sin far, et norskklingende scenespråk, som hun ble kritisert for og måtte kjempe for å bli kvitt.<ref name=":0" />
=== Det dramatiske Selskab ===
Da Rosing hadde vært ved teatret ett år, var han med på å stifte Det dramatiske Selskab, en slags teaterskole etter prinsippet om gjensidig undervisning. Teatret hadde ennå ingen annen elevskole. Den erfarne skuespilleren [[Frederik Schwarz]] var selskabets [[preses]], mange yngre skuespillere meldte seg inn, og teaterdireksjonen overlot dem en egen sal å øve i.<ref name=":1" />

Rosing hadde sitt kunstneriske gjennombrudd da selskabet satte opp en privatforestilling ved hoffteatret. De oppførte [[Johannes Ewald]]s poetiske sørgespill ''Balders død.'' Rosing fremstilte kongssønnen Hother, og Johanne Cathrine Olsen, som da var blitt hans forlovede, spilte kjæresten Nana. Han ble byens samtaleemne. [[Christian VII av Danmark og Norge|Kong Christian]] VII og enkedronning [[Juliane Marie av Danmark og Norge|Juliane Marie]] var også begeistret for stykket og sørget for at det ble satt opp på hovedscenen med samme rollebesetning.<ref>Ansteinsson (1956), s. 34–36</ref>

Indre stridigheter i Det dramatiske Selskab ødela for videre utvikling, og i 1779 ble det nedlagt, bare to år etter at det var stiftet.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://runeberg.org/dbl/15/0400.html|tittel=398 (Dansk biografisk Lexikon / XV. Bind. Scalabrini - Skanke)|besøksdato=2020-01-14|fornavn=Carl Frederik|etternavn=Bricka|språk=da|verk=runeberg.org}}</ref>

=== Repertoar og roller ===
[[Fil:Michael Rosing (1756-1818).jpg|miniatyr|upright|Rosing som Burchard i den norskfødte forfatteren [[Christen Pram]]s skuespill ''Brønden'']]
Rosing ønsket å spille roller i anerkjente dramaer, og forsøkte å få teatrets ledelse til å sette opp stykker av [[Friedrich Schiller|Schiller]] og [[William Shakespeare|Shakespeare]], men uten hell. Direksjonen skyldte på at publikum ikke var modent for slik dramatikk. De fortsatte å sette opp melodramaer og lette komedier, særlig av [[August von Kotzebue]], som dominerte den danske scene i mange år.<ref name=":2" />

En annen hindring for Rosing når det gjaldt å spille dramatiske roller, var at teatrets italienske sanglærer Potenza, ihvertfall for en tid, sørget for at han ikke fikk lov til å opptre i dramaer og tragedier. Det ville ødelegge hans «behagelige tenorstemme». Potenza fikk utferdiget et kongelig forbud til direksjonen. Forbudet gjaldt både Rosing og enkelte av de andre skuespillerne.<ref name=":1" />

Rosing utviklet seg etterhvert til å bli en dyktig karakterskuespiller, og omtalen av hans rolletolkninger var overveiende positiv. I ''Dansk Biografisk Lexikon'' er det ikke gjort forsøk på en nøktern fremstilling: «Rosing havde tidlig vundet Anerkjendelse paa det erotiske Omraade og blev i Aarenes Løb saa alsidig, at ingen Nuance i Forelskelse eller Variation af Kjærlighet var ham fremmed: han fremstillede med lige Ægthed den kjække Elsker som den stille Sværmer, den fyrige Triumfator som den inderlige Tilbeder, han gjengav med lige Naturlighed den alvorlige Trofasthed som den flygtige Forliebelse, den hjærtegrebne Betagelse som den øjeblikkelige Beruselse, og altid var han skjøn og mandig».<ref name=":1" />

I 1804 pådro Rosing seg [[Revmatisme|gikt]] som ble verre med årene, med kraftige anfall. Han fortsatte noen år å spille teater, men giktanfallene ble etterhvert både hyppigere og sterkere, og i 1808 hadde han sin siste teaterrolle i syngespillet ''Alexis'' av Marsollier (musikk: Daleyrac). Datteren Emilie spilte tittelrollen.<ref name=":2" />

=== Den store teaterrejsen ===
I 1788 var Rosing blitt utnevnt til instruktør ved Det Kongelige Teater. I mai samme år, året før den franske revolusjon, sendte teatrets direksjon tre av sine skuespillere på en studiereise til Europas førende teaterbyer, med Paris som den mest sentrale. I instruksen for de tre sto det at de skulle «udbrede deres Kundskaber, berige deres Indsigter i Skuespiller-Konsten, see og studere den fiine og belevne Verden».<ref>Sitert i Schyberg (1943), s. 7</ref> Skuespillerne var, foruten Rosing, [[Joachim Daniel Preisler]] og Peter R. Saabye. De tre var pålagt å skrive dagbok fra reisen, som ble avsluttet i september 1788. ''Preislers journal'' ble publisert i to bind i årene rett etter reisen. mens Rosings dagbok var ukjent inntil den dukket opp 125 år etter hans død. Preisler viste flere steder i sin dagbok til Rosings nedtegnelser, men teatret og utgiver av de ''Dramaturgiske Samlinger'', antok det var snakk om en artikkel på 55 sider, signert Rosing, som ble publisert i ''Dramaturgiske Samlinger'' i 1789.<ref>Schyberg (1943), s. 9</ref>[[Fil:Michael Rosings gravsten.jpg|miniatyr|Rosings gravsted på Assistens kirkegård i København{{byline|Orf3us}}]]Rosings dagbok viste seg å være vel så detaljert som Preislers. Han beskriver møter med flere av datidens kulturpersonligheter, blant annet fikk han et møte med [[Antonio Salieri|Salieri,]] og besøkte [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]], som spilte for gjestene på sitt «Pedal-Clavecin». Rosing var spesielt imponert over Mozarts virtuose bruk av pedalklaviaturet i et av stykkene.<ref>Schyberg (1943), s. 286. Sitat: «[…] Capelmester Mozart, som fantaserede saaledes for os, at ieg gierne selv vilde have væred saadan fantast; især giorde hans pedal i den anden fantasie en allerkiereste Virkning.»</ref>

Frederik Schyberg som publiserte Rosings dagbok i 1943, mente den ga et interessant bilde av en periode av internasjonal teaterhistorie som tidligere hadde vært forsømt i dansk teaterlitteratur.<ref>Schyberg (1943), s. 12</ref>
=== De siste årene ===

Fra 1808 måtte Rosing nøye seg med instruktørvirksomheten ved teatret, og lærer- og inspektørstillingen ved den dramatiske skole, som var opprettet i 1804. Sykdommen bandt ham etterhvert til hjemmet, der han ble pleiet av sin kone. Han viste seg bare for publikum i to veldedighetsforestillinger etter at han måtte slutte som skuespiller, begge ganger sittende.<ref name=":1" />

Michael Rosing døde 12. oktober 1818, etter årelange lidelser. Han ble begravet på [[Assistens Kirkegård (København)|Assistens Kirkegård]] på [[Nørrebro]] i København. Graven ble slettet (nedlagt) i 1918, men ved 200-årsdagen for Rosings fødsel hedret kirkegårdens forstanderskap hans minne, for den betydning han hadde hatt i sin samtid. De gjenopprettet graven og utstyrte den med en minnesten.<ref>Ansteinsson (1956), s. 113</ref>