Redigerer Metall (avsnitt)

== Beskrivelse av viktige metaller ==
Jern (Fe) er et av de vanligste grunnstoffene på jorden og har vært brukt av mennesker minst 1500 år før Kristus. Jern brukes for å fremstille stål, noe som skjer ved å blande stål med rundt 2 % karbon, samt også mindre mengder av sporstoffer som vanadium. I jordskorpen forekommer jern i [[malm]]er, for det meste i form av oksider som [[magnetitt]] og [[hematitt]]. De største jernforekomster finnes i Kina, Australia, Brazil, India og Russland, men generelt er jernforekomstene i verden store.{{sfn|Park|2016|p=23–24}}

Aluminium (Al) er det metallet det er mest av i jordskorpen, i vekt utgjør det gjennomsnittlig 8 % av dens sammensetning. Det er et attraktivt metall på grunn av sin lave vekt, det er varig, mykt, leder elektrisitet og varme lett, det er enkelt å bearbeide og motstår korrosjon, samt at det er enkelt å gjenvinne. Aluminium fremstilles for det meste av [[bauksitt]] ved hjelp av elektrolyse. Det kreves rundt 15 kWh for å produsere 1 kg aluminium og spesielt land med store vannkraftressurser fremstiller aluminium (Canada og Norge). I 2012 ble det produsert 44,4 millioner tonn aluminium. Forekomstene av aluminium er meget store.{{sfn|Park|2016|p=24–25}}

Kopper (Cu) utvinnes fra malmer som inneholder rent kobber eller er bundet i oksider, sulfider og karbonater. Metallet har god elektrisk- og varmeledningsevne, det er mykt, fleksibelt og lett formbart. Halvparten av alt kobber brukes i elektriske maskiner og apparater. I 2013 ble det utvunnet 18,3 millioner tonn kopper, det meste fra åpne gruver i Chile, Kina, Peru, USA og Australia. Kobber kan enkelt gjenvinnes.{{sfn|Park|2016|p=25–27}}

Sink (Zn) finnes i jordskorpen som malmer med sulfider og karbonater, ofte samme med bly. Produksjon av sink avgir miljøskadelige stoffer som svoveldioksid og tungmetaller. Det er det fjerde mest bruket metallet i verden og brukes for å hindre rust på stålkonstruksjoner og i legeringer. Verdensproduksjonen i 2012 var 12 millioner tonn. De største produsentene er Kina, Peru Australia, India og USA.{{sfn|Park|2016|p=30–31}}

Bly (Pb) oppstår fra de radioaktive metallene uran og thorium. Bly finnes i jordskorpen i malmer i form av sulfider og karbonater. Det brukes blant annet til taktekking og i batterier. På grunn av dets giftighet har bruksområdene blitt redusert, det brukes for eksempel ikke i forbindelse med vannrør. Verdensproduksjonen i 2012 var 5,5 millioner tonn, der halvparten kom fra omsmelting av skrap. De største produsentene er Kina, Australia, USA, Peru og Mexico.{{sfn|Park|2016|p=29–30}}

Nikkel (Ni) er et hardt, men formbart sølvhvit metall. I jordskorpen forekommer det som oftest som en legering sammen med jern. Nikkel har tradisjonelt vært viktig for fremstilling av mynter og rustfritt stål. Det er også viktig ved fremstilling av legeringer som er rustfrie eller har magnetiske egenskaper. I 2012 ble det produsert 2,2 millioner tonn nikkel og de største produsentene er Filippinene, Indonesia, Russland, Australia og Canada. Nikkel blir i stor grad resirkulert.{{sfn|Park|2016|p=27}}

Det finnes en del andre metaller som utvinnes i mindre mengder og som har viktige roller i legeringer. Kobolt (Co), molybden (Mo), wolfram (W), titan (Ti), mangan (Mn), krom (Cr), vanadium (V), niobium (Nb) brukes i stållegeringer, ofte for å få stor styrke og motstand mot korrosjon. Andre metaller med forskjellige bruksområder er tinn (Sn) (lodding for rør og elektriske ledninger), zirkonium (Zr) (keramiske materialer i turbiner), tantal (Ta) (elektronikk), vismut (Bi) (medisin), kadmium (Cd) (batterier) og kvikksølv (Hg) (termometre og legeringer).{{sfn|Park|2016|p=27–37}}

Sjeldne metaller finnes i naturlig i små mengder, de er vanskelige å utvinne og har få bruksområder, dog er noen av bruksområdene viktige. De blir produsert i så små mengder at en måler verdensproduksjonen i tonn eller kg per år. De sjeldne metallene er scandium (Sc) (brukes i flyindustrien), gallium (Ga) (elektronikk), indium (In) (dataskjermer), hafnium (Hf) (atomreaktorer), rhenium (Re) (jetmotorer), thallium (Tl) (superledere) og technetium (Tc) (medisins bruk).{{sfn|Park|2016|p=37–39}}

Edelmetaller er kostbare og sjeldne. Disse er gull (Au) (brukes til smykker, investering og industrielle formål), sølv (Ag) (utsmykning, bestikk og industrielle formål), platina (Pt) (smykker), [[palladium]] (Pd) (elektronikk), [[osmium]] (Os) (legeringer), iridium (Ir) (tennplugger), [[rhodium]] (Rh) (smykker), [[ruthenium]] (Ru) (smykker), [[litium]] (Li) (medisin og betterier), [[natrium]] (Na)  (matproduksjon, glass og papir), [[kalium]] (K) (kunstgjødsel), rubidium (Rb) (elektronikk), [[cesium]] (Cs) (elektronikk), [[francium]] (Fr) (ingen kommersielle anvendelser), magnesium (Mg) (legeringer), kalsium (Ca) (sement, gjødsel), strontium (Sr) (fyrverkeri, tannpasta), barium (Ba) (petroleumsindustri) og radium (Ra) (medisinsk bruk).{{sfn|Park|2016|p=40–48}}

Sjeldne jordarter er 15 grunnstoffer med atomnummer fra 57 til 71. De med odde atomnummer er mye sjeldnere enn de andre. En finner de sjeldne jordartene i minneraler og er vanskelige å skille ut fra mineralene de inngår i, dermed er årsproduksjonen liten. Forekomster på jorden er få, for eksempel blir holium (Ho) som blant annet brukes i maskiner for [[magnetresonanstomografi]], omtrent bare utvunnet fra spesiell leireavsetninger i Kina. Årsproduksjonen av holium er 10 tonn. De sjeldne jordartene brukes i elektronikk og andre høyt spesieliserte industrier.{{sfn|Park|2016|p=48–51}}