Redigerer Metakognisjon (avsnitt)

===MCT i praksis===

Ifølge Hjemdal og Hagen (2012) starter behandlingen med at terapeuten, sammen med pasienten, identifiserer hvilke tankeprosesser og triggertanker som utløser den depressive grublingen. Det gjøres ved å stille spesifikke spørsmål i en bestemt rekkefølge. Deretter identifiseres tankene som følger, hvor lang tid grublingen tar, hvilke følelser og symptomer som er tilknyttet grublingen og hvilke tanker pasienten sitter igjen med. Pasientens mestringsstrategier i forhold til egen depresjon avdekkes, slik at effekten av disse kan vurderes sammen med pasienten. 

Når pasienten forstår forskjellen mellom triggertanker og grubleprosess, gis vedkommende ulike øvelser som kan hindre ham/henne i å grunne på de negative tankene som kommer. Pasienten lærer at det er en vesentlig forskjell mellom triggertanker og hvem man er som person, og står dermed godt rustet til å løsrive seg fra de negative tankene. Denne fasen kalles frakoblet oppmerksomhet. Neste skritt er å lære å utsette grublingen når den kommer. Pasientene vil etter hvert oppleve å få større selvbestemmelse over hvilke tanker de ønsker å engasjere seg i og hvilke de lar passere. Det kreves daglig trening før deprimerte personer føler at de gjenvinner kontroll over sin oppmerksomhet. Denne treningen kalles viljestyrt oppmerksomhetskontroll. 

Når pasienten føler at han/hun har kontroll over grubleprosessen, utfordres de positiv meta-antagelsene. Terapeuten stiller sokratiske spørsmål for å hjelpe pasienten å forstå at depresjonen vil vedvare unødvendig lenge hvis grubling oppfattes som fordelaktig. 

Forebygging av tilbakefall er viktig, og for at pasienten skal kunne ha oversikt over fordelaktige og
ufordelaktige tanker, lages en skriftlig plan som pasienten kan se på når hen føler behov for det. Planen tydeliggjør et skille mellom pasientens gamle og nye måter å forholde seg til tankene sine på (Hjemdal & Hagen, 2012).