Redigerer Messias (avsnitt)

=== Før det 8. århundre f.Kr. ===
I den tidlige davidiske kongetid (10 årh. f.Kr.) i [[Juda]] ble hver eneste konge (messias) sett på som en leder og forløser sendt av Gud til folket. Kongeideologien er uttrykk for hoffets ideologi. I det nordlige Israel er det ikke like tydelige spor etter en messiasforestilling.

Sentrale tekster:
* Mest sannsynlig er det tidligste litterære nedtegnelse av en messiansk forståelse av Davids hus i [[Natanløftet]] i [[Andre Samuelsbok|2. Sam.]] 7 (sml. [[Salmenes bok|Salme]] 89 og [[Første krønikerbok|1. Krøn.]] 17). Denne teksten ligger bak en del [[Det nye testamente|nytestamentlige]] tekster. Løftet ser ut til å ha inneholdt (basert på [[Salmenes bok|Salme]] 89) følgende ting: 1. Guds utvelgelse av [[kong David]], 2. Løfte om seier og stort herredømme, 3. Løfte om å adoptere David og hans etterfølgere som Guds sønner, 4. Løfte om et evig dynasti.
* [[Jakob (stamfar)|Jakobs]] velsignelse av Juda ([[Genesis|1. Mos.]] 49) kommer mest sannsynlig fra tidlig kongetid og alluderer implisitt til Davids herredømme. Velsignelsen er formulert for å sikre fortsatt herredømme for Davids hus.
* [[Kongesalmene]] i [[Salmenes bok]] (spesielt [[Salmenes bok|Salme]] 2, 72 og 110). Disse er muligens svært gamle, men dateringen varierer fra forsker til forsker. De ble mest sannsynlig brukt ved større og viktige anledninger i monarkens liv, som for eksempel kroningen (jf. [[Salmenes bok|Salme]] 2). Gjennomgående temaer er som regel kongens guddommelige opphav og kongens verdensherredømme. [[Salmenes bok|Salme]] 72 er spesielt viktig fordi den uttrykker idealkongen. Han er de fattige og nedbøydes konge som seirer over sine fiender. Han sørger for velsignelse over landet. Kongen er en slags idealisert etterfølger etter David.