Redigerer Menneske (avsnitt)

== Evolusjon og systematikk ==
[[Biologi]]sk sett utgjør helheten av alle mennesker en [[art]].
Denne ga [[Carl von Linné|Linné]] det [[nomenklatur (biologi)|vitenskapelige navnet]] ''Homo sapiens'' ([[latin]]: i betydningen «det kloke mennesket»).

=== Menneskets plass i naturen ===
Menneskets plass i naturen har fra oldtiden av vært et stridstema. I mange religioner, eksempelvis [[åsatru]], [[gresk mytologi]], [[kristendom]] og [[islam]] blir mennesket beskrevet som en skapning som er skapt (eller har oppstått) spesielt og løsrevet fra den øvrige naturen. Likevel er likhetene med andre levende organismer ikke til å overse, og allerede [[Aristoteles]] grupperte mennesket i [[dyreriket]].

Linné plasserte i sitt verk ''[[Systema Naturae]]'' menneskene blant herredyrene ([[primater]]), i samme biologiske slekt som [[sjimpanse]] og [[orangutang]]. Denne plasseringen var omstridt i hans samtid, men på forespørsel fra [[biskop]]en i [[Uppsala]], skrev han: ''Jeg kan ikke se at det er noen generiske forskjeller''. Med «generisk» viste han til de egenskapene som skiller en slekt (''genus'' på [[latin]]) fra en annen. Ideen om mennesket som en primat har holdt stand også i lys av de siste to hundre års forskning. Med [[Charles Darwin]]s [[evolusjonsteori]] fikk man for første gang en etterprøvbar [[teori]] om stamtrær og slektskap, og menneskets fortid er i dag ganske godt beskrevet gjennom [[fossil]]funn.

=== Klassifikasjon ===
* [[Rike (biologi)|Rike]]: [[Animalia (taksonomisk inndeling)|Animalia]] (dyreriket)
** [[Rekke (biologi)|Rekke]]: [[Chordata]] (ryggstrengdyr)
*** [[Klasse (biologi)|Klasse]]: [[Mammalia]] (pattedyr)
**** [[Orden (biologi)|Orden]]: [[Primates]] (primater)
***** [[Familie (biologi)|Familie]]: [[Hominidae]] (store aper)
****** [[Slekt (biologi)|Slekt]]: ''[[Mennesker|Homo]]'' (menneskeslekten)
******* [[Art]]: ''H. sapiens'' (menneske)
******** [[Underart]]: ''H. s. sapiens'' (det moderne mennesket)

Menneske hører også med i en rekke [[gruppe (biologi)|gruppe]]r som faller mellom de formelle kategoriene, slik som infraordenen [[høyere aper]], underklassen [[placentale pattedyr]], overklassen [[amniondyr]], overrekken [[deuterostomier]], gruppene [[Opisthokonta|opisthokonter]] og [[eukaryoter]].

=== Spredning av mennesker ===
[[Fil:Spreading homo sapiens.svg|thumb|400px| Kart som viser hovedtrekkene i spredning av moderne menneske fra Afrika.<ref>Burenhult, Göran: ''Die ersten Menschen'', Weltbild Verlag, 2000. {{ISBN|3-8289-0741-5}}</ref> Rød farge angir ''Homo sapiens sapiens'', oransje [[neandertaler]]e og grønn ''[[Homo erectus]]''. Tallene viser hvor lenge siden menneskene først ankom forskjellige områder. Siden dette kartet ble laget i 2000, har det skjedd en stor utvikling i forståelsen av menneskenes vandringer]]
[[Fil:World map of prehistoric human migrations.jpg|thumb|400px| Tilsvarende kart basert på [[mitokondrier|mitokondrie-DNA]]. Tallene er tusen år, bokstavene viser til forskjellige genetiske markører.]]

=== Menneskeaper ===
Blant menneskeapene er [[sjimpanser]] menneskets nærmeste slektninger. Inntil for om lag 12 millioner år siden delte menneskene sin [[evolusjon]]ære historie med [[sjimpanse]]ne og [[gorilla]]. Mennesket og sjimpansene har hatt en komplisert artsdannelsesprosess fra 8 til 4 millioner år siden, der populasjoner ser ut til å ha skilt lag for så å blande seg igjen i flere omganger.<ref>Patterson, N., D. J. Richter, S. Gnerre, E. S. Lander, & D. Reich (2006): Genetic evidence for complex speciation of humans and chimpanzees. ''[[Nature]]'' no 441, side 1103–1108</ref> Etter dette «skilte de lag», dvs. at menneskene fikk en stamform som de ikke deler med andre [[menneskeaper]]. Det finnes flere [[fossil]]er som er kandidat til stamformen til menneske og sjimpanser, men disse er svært fragmentariske og det er per i dag usikkert nøyaktig hvem som representerer våre forfedre, sjimpansens forfedre og utdødde sidegreiner. Det finnes derimot godt med fossilt materiale fra utdødde arter som står nærmere mennesker enn andre aper, slik som ''[[Australopithecus afarensis]]'' og ''[[Homo erectus]]''.

Noen av disse er utdødde sidegrener, som vil si at de ikke etterlot seg avkom som har overlevd til i dag. Andre er menneskenes direkte stamformer. Disse er ikke i egentlig forstand «[[utdøing|dødd ut]]» (fordi de jo har etterlatt seg avkom), men har gjennomgått så store endringer at de ikke lenger er gjenkjennelige, såkalte [[krono-arter]]. For mange av disse [[fossil]]e artene er imidlertid statusen usikker. Det vil si at man ikke med sikkerhet vet om de representerte en sidegren, eller om de kan ha bidratt med avkom til nåtidens menneskeart. Hva som har utgjort arter og hva som bare har vært variasjoner innfor en gruppe er også usikkert.

=== Førmennesker (''Australopithecus'') ===
Noen av ''[[Australopithecus]]''-artene, som levde for 4,2–1,2 millioner år siden, er f.eks. med sikkerhet sidegrener (bl.a. ''A. boisei'' og ''A. robustus''), andre kan ha vært menneskenes stamformer (bl.a. ''A. anamensis'' og ''A. afarensis''). De mindre robuste ''A. afarensis'' og ''A. africanus'' er vanligvis regnet som de linjene som leder til slekten [[menneskeslekten]]. Slekten ''Homo'' oppsto med bruk av de første steinredskapene for rundt 2,5 millioner år siden, men ''Australopithecus'' fortsatte å eksistere. De yngste restene vi kjenner av denne slekten er rundt 1,2 millioner år gamle.<ref>{{Kilde www|tittel=Paranthropus robustus|url=http://humanorigins.si.edu/evidence/human-fossils/species/paranthropus-robustus|verk=Human Evolution Research|utgiver=Smithsonian National Museum of Natural History|besøksdato=2016-01-27}}</ref>

=== Mennesker (''Homo'') ===
Gjennom tidene har det vært flere teorier om det moderne menneskets opprinnelse. I dag er de fleste forskere enige om at moderne ''Homo sapiens'' ble utviklet på den [[afrika]]nske [[savanne]]n for mellom {{formatnum:200000}}&nbsp;og {{formatnum:150000}}&nbsp;år siden. For om lag {{formatnum:100000}}&nbsp;år siden vandret grupper ut fra Afrika og spredte seg, først i tropiske strøk, og for kanskje så mye som {{formatnum:70000}}&nbsp;år siden begynte de også å besette kaldere områder. I prosessen delvis fortrengte de, delvis blandet seg med tidligere utvandringsbølger ([[neandertalere]], [[denisovere]], ''[[Homo erectus]]'').<ref>{{Cite journal|last1=Veeramah|first1=K.R.|last2=Hammer|first2=M.F.|title=The impact of whole-genome sequencing on the reconstruction of human population history|journal=Nature Reviews Genetics|date=4. februar 2014|volume=15|issue=3|pages=149–162|doi=10.1038/nrg3625|url=http://www.nature.com/nrg/journal/v15/n3/full/nrg3625.html|accessdate=27. januar 2016 |issn = 1471-0056}}</ref> Mennesket nådde polare områder for rundt {{formatnum:15000}}&nbsp;år siden og nådde derved de amerikanske kontinentene via Sibir. I dag er mennesket naturlig utbredt på alle kontinenter utenom Antarktis. Etter hvert som mennesket spredte seg, fortrengte det de tidligere menneskeartene, neandertalere i Europa, Mapa-folket i Asia, ''Homo erectus'' i Sørøst-Asia og ''[[Homo floresiensis]]'' på øya [[Flores (Indonesia)|Flores]].

Den første representanten for nåtidsmennesket er i Europa [[Cro-Magnon-mennesket]], oppkalt etter et funnsted i [[Frankrike]]. Der fant man de første restene etter disse menneskene i [[1868]]. Cro-Magnon spredte seg trolig inn i Europa for omkring {{formatnum:45000}}&nbsp;år siden.

=== Menneske (''H. sapiens'') ===
[[Fil:Human_mandible_mental_protuberance.jpg|right|thumb|Underkjeve av moderne menneske, med ''protuberantia mentalis'', en opphevet søm mellom kjevealvdelene]]
Man regner i dag med kun én nålevende [[underart]] av mennesket, nåtidsmennesket ''Homo sapiens sapiens''. Utdødde underarter inkluderer ''[[Homo sapiens idaltu]]'', [[funnene fra Omo]] og skjelettene fra [[Qafzeh-hulen]] i Israel. Det eksisterer imidlertid ikke en enhetlig taksonomi som alle er enige i.<ref name="dawkins">{{cite book|chapterurl=https://books.google.com/books?id=rR9XPnaqvCMC&printsec=frontcover#PPA62,M1|chapter=Archaic homo sapiens|last=Dawkins|authorlink=Richard Dawkins|title=The Ancestor's Tale|year=2005|isbn=0-618-61916-X|publisher=Mariner|location=Boston}}</ref><ref>{{cite web|url=https://books.google.com/books?id=c4BZ7vu0WRsC&pg=RA1-PA783|title=Companion Encyclopedia of Archaeology|first=Graeme|last=Barker|date=1. januar 1999|publisher=Routledge|via=Google Books}}</ref> Disse funnene kan være vanskelige å skille fra eldre slekninger av vår art, men alle har en trekantet forhøyning midt på underkjeven som utgjør haken hos moderne mennesker. Eldre ''Homo''-arter mangler dette tydelige trekket.<ref>{{cite journal |last1=Schwartz |first1=Jeffrey H. |last2=Tattersall |first2=Ian |title=The human chin revisited: what is it and who has it? |journal=Journal of Human Evolution |date=mars 2000 |volume=38 |issue=3 |pages=367–409 |doi=10.1006/jhev.1999.0339 |url=https://sites.pitt.edu/~jhs/articles/human_chin_revisited.pdf |access-date=14 June 2023}}</ref>

Tidligere delte antropologer mennesket inn i [[rase]]r, men det har man sluttet med (se [[menneskeraser]]). Menneskelig variasjon eksisterer (se [[#Menneskets kropp|menneskets kropp]]), men av politiske og etiske årsaker, spesielt på grunn av misbruk av [[rasebiologi]]en på første halvdel av [[1900-tallet]], har man altså sluttet med å dele inn mennesket i annet enn [[etnisitet]].{{clear}}