Redigerer Menn i mørket (avsnitt)

==Striden om boka==
{{Sitat|''... jeg vil renvaske mine falne kamerater for den skjendige anklage at de skulle være eventyrere og forbrytere.''|Asbjørn Sunde i forordet til boka, september 1947|Right}}

Selv om Osvald-gruppen hadde høy anseelse like etter krigen, ble det snart rettet alvorlige angrep mot Sunde og hans sabotasjeorganisasjon. Bankdirektører krevde erstatning for gruppens «bankran». De svenske eierne bak Per Kure{{klargjør}} krevde kompensasjon for anlegget Osvald-gruppen hadde sprengt. I avisene anklaget overlege [[Johan Scharffenberg]] gruppen for likvidasjoner. Når Sunde skrev ''Menn i mørket'', var det dels som et forsvarsskrift.

Da boka kom i 1947 var Norge fortsatt preget av radikale vinder og beundring for motstandskjemperne, og den måtte snart trykkes i nye opplag. Sundes suksess ble imidlertid kortvarig. Selv ble han i 1949 involvert i det såkalte [[Furubotn-oppgjøret]] i [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]], der mange tidligere frender snart ble fiender. Under [[den kalde krigen]] ble dessuten kommunismen den nye fienden, og de kommunistiske krigsbragdene skjøvet inn i skyggen. Sunde selv ble i 1954 dømt som spion for Sovjet. Han kom ut som en bitter mann, og nektet nye utgivelser av ''Menn i mørket'', som i mange år ble forvist til glemselen. 

Først etter Sundes død ble boka hentet fram igjen. I 1987 utga [[Falken Forlag]] en ny utgave. Nå ble den lansert med etterord av [[Terje Halvorsen]], og derved oppdatert med nye opplysninger som var kommet fram. 

På 2000-tallet fikk boka ny aktualitet i kjølvannet av [[Lars Borgersrud]]s omfattende forskning rundt Osvald-gruppen. I 2009 lanserte [[Spartacus forlag]] boka i ny utgave med et lengre forord av Borgersrud, oppdatert med flere bilder og kart. Siden har denne nye ''Menn i mørket''-utgaven kommet i flere opplag. 

Mer enn et halvt århundre etter at boka ble skrevet vekker den ennå sterke følelser. Forfatteren [[Egil Ulateig]] omtalte den så sent som i 2010 som en «uhyggelig» bok.<ref>Egil Ulateig: «Ikke alle var helter», kronikk i ''Aftenposten'' 6. april 2010.</ref>