Redigerer Mellomnorsk (avsnitt)

== Grammatikk ==
'''Uttale'''

Mellomnorsk ble snakket og skrevet i senmellomalderen, fra rundt 1370 til 1525. Deretter utviklet mellomnorsk seg til ny-norsk og avløste norrønt fullstendig.

I den mellomnorske perioden skaptes dialektforskjeller både i talemålet og i skrift.

På Sør- og Sørvestlandet vant, som i dansk, de bløte konsonantene terreng. Bokstavene ''p'', ''t'' og ''k'' gikk over til henholdsvis ''b'', ''d'' og ''g''. De norrøne frikativene ''þ'' (som i engelsk '''th'''ing) og ''ð'' (som i engelsk '''th'''at) forenkles til t (þing > ting) og d (þú > du, með > med).

I østnorsk oppstod dessuten [[tjukk l|tykk l]] for ''rð'' og ''l'' i visse tilfeller. På deler av Østlandet skjedde òg en del monoftongering, slik at for eksempel ''bein'' ble til ''ben''. Det antas at dette kom fra nærliggende svenske dialekter.

'''Grammatikk'''

En viktig endring bort fra det norrøne språket er [[Svarabhakti|innskuddsvokalen]] som lettet uttalen av den norrøne r-endingen. Dette gjorde at for eksempel ''hestr'' (ubestemt entall, nominativ) ble forenklet til ''hest'''e'''r''. I senere tid har r-en, deretter også e-en i de fleste dialektene, falt bort (hest).

Noe lignende hendte i mellomislandsk, men der var innskuddsvokalen ''u'' og verken r-en eller vokalen har falt bort.

Sluttvokalene ''i'' og ''u'', men også ''a'' ble redusert til ''e''.

'''Kasus'''

Sammen med bortfall av ''r'' i ubestemt entall, nominativ i hankjønnsord, førte dette til oppløsning av kasussystemet. Med bortfall av kasus var det nødvendig med fastere ordstilling, slik vi har i moderne norsk. På norsk er derfor ''Olav drepte Harald'' og ''Harald drepte Olav'' to forskjellige setninger, mens på norrønt betydde ''Olafr drap Haraldi'' og ''Haraldi drap Olafr'' det samme (''Olav drepte Harald'').

Det var flere deler av språket som døde helt eller delvis ut under mellomnorsk. Blant annet døde både mesteparten av bøyningsformen konjunktiv ut, samt flertallsbøyingen av verb. I tillegg til bøying i person (''ek em'', men ''þú ert'') og totallsformene av pronomen. Flertallsbøying av verb lever til en viss grad i enkelte dialekter den dag i dag.