Redigerer Mehmed Talat (avsnitt)

=== Politisk virke ===
Uten slutteksamen fra skolegangwn gikk han inn i statlig tjeneste. Ved utbruddet av den ungtyrkiske revolusjonen sommeren 1908 arbeidet Talaat Bej, som han da het, som [[telegraf]]<nowiki></nowiki>tjenestemann i [[Saloniki]] og hadde en ledende stilling innen «Komitérn for enighet og framsteg», som var sentralpunkt for den ungtyrkiske revolusjonærr bevegelse. Etter denne bevegelses seier ble han medlem av det tyrkiske parlamentet og en av dets visepresidenter, samtidig som han var ordførende for den ungtyrkiske komité, og dermed innehadde han den høyeste posisjonen i bevegelsen.

Etter å innledningsvis ha virket i bakgrunnen, tok Talaat Pasja i august 1909 over som innenriksminister i [[Hilmi Pasja]]s regjering, der han ble [[Ferid Pasja]]s etterfølger. En av hans tiltak på denne post var at for de lokale forvaltningsmyndighetene å påpeke at det var av vekt med hensynsfull behandling av alle utlendinger, og at dette hadde utenrikspolitiske konsekvenser. Talaat Pasja fortsatte som minister under [[storvesir]]en [[Hakki Pasja]], men i februar 1911 gikk han av etter konflikter mellom den ungtyrkiske komitéen og krigsministeren [[Mahmud Schefket Pasja]]. Også en splittelse innen komitéen mellom en moderat fløy og en nasjionalistisk-chauvinistisk fløy bidro til avgangen.

Etter mordet på storvesiren Mahmud Schefket i juni 1913 kom Talaat Pasja tilbake som innenriksminister i den nye regjeringen under prins [[Said Halim]], og ble der den faktiske lederen, også i utenriksanliggender, selv om de formelt ble tatt hånd om av storvesiren selv. Dette innebar attdet var Talaat Pasja som sammen med den nye krigsministeren [[Enver Pasja]] høsten 1914 gjennomdrev at Tyrkia sluttet seg til [[Sentralmaktene]]s pakt, til tross for at den ubesluttsomme storvesiren i det lengste nølte om dette. Dette innebar at Tyrkia under [[første verdenskrig]] havnet på [[Tyskland]]s og [[Østerrike]]s side.

Han skal ha stått bak ordren om å deportere tusener av armenere i 1915 angivelig på grunn av armenernes samarbeid med russere under første verdenskrig <ref>Akcam, Taner, ''A Shameful Act'', (Holt & Co.: New York, 2006),165, 186-187.</ref><ref>Ussher, Clarence, ''An American Physician in Turkey'', (Boston: Houghton Mifflin Co.,1917),244.</ref>. Han skal også ha gitt ordre om å «drepe hver armenske mann, kvinne og barn uten hensyn<ref>{{Kilde www| utgiver=| forfatter=| utgivelsesdato=21.04.2005| tittel=Pressemelding av  Anthony D. Weiner| url=http://www.house.gov/list/press/ny09_weiner/052104armenian.html| besøksdato=15.03.2007| kommentar=| url-status=død| arkivurl=https://web.archive.org/web/20070308032315/http://www.house.gov/list/press/ny09_weiner/052104armenian.html| arkivdato=2007-03-08}}</ref>. Selv har han skrevet følgende i sine memorier om bakgrunnen for deportasjonsordren:

''I admit that we deported Armenians from our eastern provinces, and we acted in this matter upon a previously prepared scheme. The responsibility of these acts falls upon the deported people themselves. Russian ... had armed and equipped the Armenian inhabitants of this district [Van] ..., and had organized strong Armenian bandit forces. ... When we entered the Great War, these bandits began their destructive activities in the rear of the Turkish army on the Caucasus front, blowing up the bridges and killing the innocent Mohammedan inhabitants regardless of age and sex... All these Armenian bandits were helped by the native Armenians.''<ref>Hovannisian, Richard. ''The Armenian Genocide in Perspective''. 1987, side 142</ref>

Etter [[første verdenskrig]], i 1918, rømte han til [[Berlin]] med [[Enver Pasja]] og [[Djemal Pasja]] etter å ha underskrevet en våpenhvile med [[ententemaktene]]. Talat ble drept av en armener, [[Soghomon Tehlirjan]], i et [[attentat]] på åpen gate i Berlin, hvor han så ble gravlagt til 1943, da graven ble åpnet og levningene ført til [[Istanbul]].