Redigerer Medmenneske (avsnitt)

== Tolkning ==
[[ Bilde:Medmenneske-TM.T03571.jpg|thumb|[[Lars Tvinde]] som Didrik, [[Dagmar Myhrvold]] som Tale og [[Ragnhild Hald]] som Ragnhild i den første oppsetningen på [[Det Norske Teatret]] i 1937.]]
Professor [[Jan Inge Sørbø]] skriver at romanserien både er «ein einkel allegori om godt og vondt og ein uhyre kompleks psykologisk studie.»<ref>Jan Inge Sørbø. ''Nynorsk litteraturhistorie''. Samlaget, 2018. side 218. ISBN 978-82-521-8896-7</ref> Flere peker på at «mennesket for Duun etter kvart vart meir og meir ei gåte. … og om so skulde vera, so er då Didrik Dævel eit godt døme på gåta. For diktaren gjev oss ingi fullgod utgreiding om kvifor og korleis Didrik har vorte som han er.»<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gullveng, Eirek | utgivelsesår = 1947 | tittel = Olav Duuns dikting | utgivelsessted = Hamar | forlag = Norsk skoletidende | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013040408022 | side = 82 }}</ref>

De alle fleste som har skrevet om boka, har oppfattet den som en fortelling om kampen mellom det gode og onde, med Ragnhild og Didrik som representanter for godt og ondt.<ref name=otto80/><ref name=snw>Wæraas 1982</ref> Selv om Ragnhild kommer i skade for å drepe Didrik, hører hun til Duuns heltefigurer, og drapet oppfattes som en videreføring av hennes gode etiske ståsted.<ref name=otto80/> Birkeland skriver om «det dramatiske og moralske paradokset at dette nærast fullkomne mennesket blir mordar».<ref name="NLH4">{{Kilde bok | forfatter = [[Bjarte Birkeland]] m.fl. | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norges litteraturhistorie. Bind 4: Fra Hamsun til Falkberget | isbn = 8202154790 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008031304021 | side = 537-541}}</ref> Litteraturhistorikeren [[A.H. Winsnes]] beskriver Ragnhild som «det ekte og hele menneske» som må «berge det menneskelige i seg selv og den lille verden hun lever i.»<ref name="ahw">{{ Kilde bok | forfatter = [[A.H. Winsnes]] | utgivelsesår = 1961 | tittel = Norsk litteraturhistorie. 5: Norges litteratur fra 1880-årene til første verdenskrig | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051904029 | side =543}}</ref> Daniel Haakonsens artikkel «Tanker om Ragnhild i Medmenneske» er blant de analysene som går lengst i å forklare Ragnhild som en godhetsaktør.<ref name=otto80/><ref>Haakonsen 1978</ref><ref name=omh>{{ Kilde bok | forfatter = [[Ole Martin Høystad]] | utgivelsesår = 1987 | tittel = Odin i Juvikfolke : Olav Duuns språk og menneskesyn | isbn = 8203156436 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101506021 | side = 28-29 }}</ref> 

Blant de som har lest romanen annerledes, har litteraturhistoriker [[Åsfrid Svensen]] oppfattet personene som fanget i et mønster av kjønnsroller og grunnleggende konflikter i bondesamfunnet i datida.<ref name=otto80/><ref name=omh/> Svensen skriver at «den breie miljøskildringa dei er sette inn i, viser at problema deira ikkje er bare individuelle; dei er farga av den tida og den samfunnsutviklinga dei lever innafor.»<ref name=ås>Svensen 1978; side 132-137</ref> Også professor [[Willy Dahl]] leser verket i lys av tida, i tråd med programmet for hans litteraturhistorie: «Didrik Dales ondskap er tidfestet og forklart. Handlingen er lagt til nittiårene, og det som løser ut striden er det materielle framsteget.»<ref name=wd>{{ Kilde bok | forfatter = Dahl, Willy | utgivelsesår = 1984 | tittel = Norges litteratur. Bind 2 : Tid og tekst 1884-1935 | isbn = 8203105718 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061706091 | side = 388}}</ref> Arne Reinskau har en uvanlig innfallsvinkel der han oppfatter Ragnhild som en kynisk opportunist som har giftet seg for pengenes skyld, og gir henne skylden for at ting går som de går.<ref name=otto80/><ref>Reinskau 1966</ref>

Litteraturkritiker [[Rolv Thesen]]s bok om Duuns forfatterskap, ''Mennesket og maktene'', ble først utgitt i 1942, mens Norge var okkupert, og den kan leses som en drøfting av hvordan man kan møte ondskap og brutalitet.<ref>[[Otto Hageberg]]. «Litteraturforsking som motstand. Refleksjonar med utgangspunkt i Rolv Thesens bok om Olav Duun». ''Norsk Litterær Årbok'' 1995; side 151–162</ref> I og med at Thesen oppfatter ondskap som en reell sosial faktor, blir også hans tolkning av Didrik preget av dette: «Duun har i skildringa av den vonde Didrik streka sterkt under at han ikkje er som andre menneske».<ref name="rt69"/> 

Winsnes mener at Ragnhild er «det kvinnelige sidestykke til Odin. Hos henne er menneskekraften utløst».<ref name="ahw"/> Heming Gujord peker på sin side på at Ragnhild er en ''komplementærskikkelse'' til Odin i ''[[Juvikfolket]]''. «Der Odin gav sitt liv, dreper Ragnhild. Kan slikt forsvares?»<ref name="hg"/>

Gujord mener at Ragnhild, sett fra Didriks ståsted, har forløst Didrik «fra den ulykkelige rollen som den onde i bygda.» Gujord peker også på at Didrik med dette tvinger Ragnhild inn i en rolle som hun ikke har ønsket seg.<ref name="hg"/> 

Lektor Sonja Nygård Wæraas skriver i sin artikkel om boka at Ragnhilds drapshandling forverrer forholdet mellom Ragnhild og Håkon: «Da Håkon skjønar at Ragnhild ser ned på han fordi han ikkje kan akseptere gjerninga hennes, blir situasjonen ennå vanskelegare. Håkon har frå før ei slags mindreverdskjensle overfor Ragnhild, og hennes forakt er nok meir enn han kan bere utan at han tar skade av det.»<ref name="snw"/> Både Svensen, Thesen og Birkeland peker på at Håkons avvisning har likhetstrekk med hvordan Noras innsats blir avvist av ektemannen Torvald i Ibsens skuespill ''[[Et dukkehjem]]''.<ref name="rt69"/><ref name="NLH4"/><ref name=ås/> 

Professor [[Otto Hageberg]] har analysert boka med en [[psykoanalyse|psykoanalytisk]] innfallsvinkel, på jakt etter de underbevisste indre kreftene hos personene.<ref name=otto80/><ref name=omh/> Han mener at underbevisste driftskomponenter hos Ragnhild er med på styre handlinga i romanen. Hun har sterke følelser som hun undertrykker og kontrollerer, og som står i motsetning til de normene og verdiene hun bærer fram og som samfunnet rundt henne bygger på. Noen av disse følelsene er knyttet til en gjensidig, ubevisst tiltrekning mellom Ragnhild og Didrik.<ref name=otto80/> Hageberg peker på at seksualitet, død og vold ofte er strukturelt sammenvevd hos Duun.<ref name=otto80/> 

[[Harald Beyer]] peker også på at «det fineste og merkeligste i romanen er skildringen av det innfløkte forholdet mellom godt og ondt i menneskesinnet … de dypere årsaker og de virkninger som ingen kan forutse.»<ref name="beyer">{{ Kilde bok | forfatter = Beyer, Harald | utgivelsesår = 1978 | tittel = Norsk litteraturhistorie | isbn = 8203091059 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062200011 | side =301}}</ref> Rolv Thesen nevner også skildringa av forholdet mellom det 'vonde' og det 'gode' menneske som det mest geniale i romanen.<ref name="rt69"/>