Redigerer Medisinens historie (avsnitt)

== Medisin i antikken ==
[[Fil:Hippocrates rubens.jpg|thumb|150px|[[Hippokrates]] fra [[Kos]] regnes ofte for å være den moderne medisinens far.]]
: ''Utdypende artikkel: [[Medisin i antikken]]''
[[Antikkens Hellas]] regnes ofte som den moderne medisinkunstens krybbe. Gjennom den greske legen [[Hippokrates]] ble man kvitt mye av overtroen som hadde påvirket [[folkemedisin]]en i mangfoldige århundrer tidligere. Hippokrates mente at medisinen skulle være grunnlagt på [[vitenskapelig metode|vitenskapelige metoder]] i stedet for tro og religion. Han gikk for eksempel kraftig ut mot det som på den tiden ble kalt [[epilepsi|den hellige sykdom]], og mente at den &ndash; som alle andre sykdommer &ndash; hadde en naturlig forklaring, og ikke var et resultat av at man var besatt av demoner. Hippokrates og hans studenter etterlot seg mange tekster som går under samlebetegnelsen ''det [[Hippokratiske Corpus]]''.

I stedet for å tro at sykdommer var en straff fra gudene, gikk man nå altså over til å utvikle andre teorier for hva som forårsaket dem. Den ledende nye teorien var [[humoralpatologien]], som sa at sykdom oppstod når kroppens fire væsker (gul galle, sort galle, [[slim]] og [[blod]]) kom ut av balanse (''dyskrasi''). Man knyttet visse egenskaper som [[element]] og [[humør]] til hver væske, og dette ble brukt i diagnoseringen av nye sykdommer. Var en person [[melankoli|melankolsk]] ([[gresk]] ''melas'', 'svart', og ''kholos'', 'galle'), hadde hen for mye svart galle i kroppen.

Selv om denne teorien var grunnleggende feil, markerte den et viktig steg videre i medisinens utvikling: religion var nå (midlertidig) ute av sykdomsbildet, og overgangen fra en religiøs til en humorøs sykdomsoppfattelse er antakeligvis en av de viktigste hendelsene i den medisinske historie. Dessuten innførte den [[diett]] og riktig [[kosthold]], som grekerne mente ville helbrede mange sykdommer. Dette er viktig fra et sykdomsforebyggende perspektiv, ettersom et godt kosthold styrker [[immunforsvar]]et og fører til en bedre helse.

En annen gresk lege, [[Galen]], videreførte og videreutviklet Hippokrates' ideer 400 år etter Hippokrates' død. Gjennom sine studier på døde griser og [[gladiator]]er, gjorde han store fremskritt i [[anatomi]]en. Galen ble også den [[Liste over romerske keisere|romerske keiseren]] [[Marcus Aurelius]]' livlege.

[[Romerriket]] videreførte den hippokratiske medisinteorien, men satte fokus mer på [[hygiene]]; romerne mente at et rent legeme var et sunt legeme, og de var jo fremfor alt kjent for sine flotte [[Terminologi|terme]]r.