Redigerer Max Hodann (avsnitt)

===Karriere===
Hodann ble etter studiene først ledende lege i avdelingen for sinnssykdommer i Berlins husklinikk, hos [[Ernst Kromayer]].<ref name="Labisch/Tennstedt430f"/> Fra 1921 til 1922 var han bylege i [[Nowawes]] og fra 1922 til 1933 bylege og leder for sunnhetsamtet i [[Reinickendorf]].<ref> Kathleen M. Paerle und Stephan Leibfried (Hrsg.). Käte Frankenthal. ''Der dreifache Fluch: Jüdin, Intellektuelle, Sozialistin. Lebenserinnerungen einer Ärztin in Deutschland und im Exil'', Campus, Frankfurt / NY 1981, ISBN 3-593-32845-3, S. 290</ref> I 1923 grunnla han det første mødrerådgivningssted i Berlin.<ref name="Grau297"/>

Han arbeidet ved Magnus Hirschfelds ''[[Institut für Sexualwissenschaft]]'' fra 1926 til 1929 som leder for seksualrådgivning og for ''Eugenische Abteilung für Mutter und Kind'' («eugenikkavdelingen for mor og barn»), og var en klar tilhenger av [[eugenikk]]. Han organiserte på kveldstid offentlige seksualopplysningsmøter i spørsmål-og-svar-format, og forfattet en rekke seksualundervisningsskrifter som var tidvis forbudte. Han var medlem av ''[[Verein sozialistischer Ärzte]]'' («Sosialistiske legers forening») og ''[[Reichsverband für Geburtenregelung und Sexualhygiene]]'' («Riksforbundet for fødselsregulering og seksualhygiene») i [[Weimarrepublikken]].<ref name=MHS>[http://www.hirschfeld.in-berlin.de/institut/en/ifsframe.html Online-Exhibition by the Magnus-Hirschfield Society]</ref>

I tillegg til [[seksualreform]] så Hodann på [[eugenikk]]en som en påtrengende viktig oppgave. Således siterte hani 1924 med tilslutnig rasehygienikeren [[Heinrich Poll]]: «Likesom organismen uten skånsel ofrer degenererte celler [… ] for å berge helheten, slik bør også de høyere organiske enheter - stammeforbund eller statsforbund -  ikke i alt for stor engstelse sky seg for å gripe inn i den personlige frihet for å forhindre at bærere av sykdomsbeheftet arvestoff å bringe videre skadelige kimer til generasjon etter generasjon».<ref>''Wie der Organismus schonungslos entartete Zellen opfert'' [… ], ''um das Ganze zu retten: so sollen auch die höheren organischen Einheiten, der Sippschaftsverband, der Staatsverband, sich nicht in übergroßer Ängstlichkeit vor dem Eingriff in die persönliche Freiheit scheuen, die Träger krankhaften Erbgutes daran zu verhindern, schädigende Keime durch Generationen weiterzuschleppen.''</ref>

Hodann tilføyde til dette: «Hvem er det vel som (i dag) for alvor bekymrer seg over over de utsjaltede skadede kimer?»  [… ] «det vil for det sosialistiske samfunn gjelde å ikke være det siste til å gripe til forholdsreger i eugenisk hensikt, for å beskytte samfunnet for å ble belastet av mindreverdig avkom.»

I denne ånd gikk Hodann inn for en «fornuftsbasert» regulering av befruktningshindring, for ellers ville det innebære et nødvendigvis ledsagende tap av verdifullt arvestoff. «Et slikt tap av verdifullt arvestoff er også betenkelig nåtr man har proletariatets interesser for øye.»<ref>Max Hodann: ''Was müssen unsere Genossen von der Eugenik wissen?'' In: ''Die Sozialistische Erziehung'' (Wien), Mai 1924; nachgedruckt in ders.: ''Sexualpädagogik. Erziehungshygiene und Gesundheitspolitik.'' Gesammelte Aufsätze und Vorträge 1916-1927. Greifenverlag, Rudolstadt 1928, S. 66–73; für Details und Kontext vgl. Wilfried Wolff: ''Max Hodann. (1894–1946). Sozialist und Sexualreformer'' (= ''Schriftenreihe der Magnus-Hirschfeld-Gesellschaft'' 9). von Bockel, Hamburg 1993, ISBN 3-928770-17-9, S. 203–223.</ref>

Hodanns oppfatning av eugenikken vat den gang bredt akseptert også blant de politisk venstreorienterte. Han propagerte dette som den «strålende taler» han var i hovedsak for et ungdommelig publikum; det ble vevd inn i hans øvrige budskap om det praktiske livs forskjellige utfordringer: En seksualbejaende oppdragelse, ansvarsfullhet med antall barnefødsler, mot alkoholmisbruk, fremfor alt mot en repressiv seksualmoral; - og det siste fremført med en konsekvent antiklerikal vinkling. Hodann var populær ved sine foredrag og sine opplysningsskrifter over hele Tyskland og i Østerrike. Inspirert av ham ble det organisert flere inistiativer, dor for eksempel i Wien i 1928 av [[Wilhelm Reich]] og [[Marie Frischauf]] det ''Sozialistische Gesellschaft für Sexualberatung und Sexualforschung.''<ref>Karl Fallend: ''Max Hodann „Hodenmaxe“''. I: samme: ''Wilhelm Reich in Wien. Psychoanalyse und Politik.'' Geyer-Edition, Salzburg 1988, S. 85–93.</ref> Hans innsats i det offentlige for å fjerne tabuer mot seksualitet, fødselskontroll, [[svangerskapsavbrudd]]; for avkrimnialisering av [[homoseksualitet]], og antimilitarisering, og fremhevelse av  [[Sovjetunionen]]s fortrefeeligheter, ble heftig avvist i konservative kretser. Hans publikasjoner «Geschlecht und Liebe» og «Klapperstorch» ble kritisert og beslaglagt. I 1928 ble det ivret for rettsforfølgelse av Hodann og hans forlegger for «skade mot den offentlige sedelighet». Også den nasjonalsosialiste presse agiterte heftig mot Hodann.<ref name="Grau298">Günter Grau: ''Max Hodann (1894–1946)''. In: Volkmar Sigusch und Günter Grau (Hrsg.): ''Personenlexikon der Sexualforschung.'' Campus, Frankfurt am Main/New York 2009, S. 298</ref>