Redigerer
Maurits Hansen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Forfatterskap == Hansens forfatterskap faller i to helt atskilte deler: skjønnlitteratur, og lærebøker til bruk i skolen. I tillegg var han en betydelig bidragsyter til og til dels fornyer av barnelitteraturen i Norge.<ref>Fretheim s. 221</ref> Som lærebokforfatter dekket Maurits Hansen høyst ulike fag, han skrev blant annet lærebøker i historie og geografi og flere grammatikkbøker, hvorav den første kom ut i 1822. Maurits Hansen prøvde seg tidlig som lyriker og dramatiker, men slo gjennom som novellist og romanforfatter og ble den mest leste forfatter i sin samtid.<ref name="fretheim_forord" /> Han skrev over 70 fortellinger og romaner av varierende lengde. Vennen [[Conrad Nicolai Schwach]] samlet de fleste av dem i en åtte binds utgave som kom ut fra slutten av 1850-tallet. Langt de fleste av Hansens fortellinger ble først offentliggjort i aviser og magasiner, og vitner om en meget produktiv forfatter. Maurits Hansen var også en kort tid redaktør av ''Morgenbladet''s søndagssider, og ble den første betalte journalist i norsk presse.<ref name="fretheim_85">Fretheim s. 85</ref> === Foregangsmann === Siden datidens Norge ikke hadde noen romantradisjon, måtte Maurits Hansen søke til utenlandsk litteratur for å finne litterære impulser og inspirasjon. Norsk litteraturs aller første roman er ''Othar af Bretagne – et Riddereventyr.'' Professor [[Edvard Beyer]] kalte romanen den «mest filosofiske roman i norsk litteratur», mens professor [[Willy Dahl]] skrev «Dersom denne fantasiromanen hadde vært skrevet på et verdensspråk, i den europeiske romantikkens blomstringstid, ville den sannsynligvis ennå i dag blitt nevnt i verdenslitteraturhistorien.»<ref name="fretheim_forord" /> Maurits Hansen regnes som forfatteren av den første norske bondefortellingen, novellen ''Luren'' (1819) og med den foregrep han de [[nasjonalromantikk|nasjonalromantiske]] ideene og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s bondefortellinger. Mange av Maurits Hansens fortellinger kan klassifiseres som kriminallitteratur fordi de har en forbrytelse som utgangspunkt. Han publiserte romanen ''Mordet paa Maskinbygger Roolfsen'' i 1840, ett år før [[Edgar Allan Poe]]s novelle ''The Murders in the Rue Morgue'', som til vanlig blir regnet som verdens første detektivmysterium. Hansens roman tilfredsstiller alle ytre kjennetegn på en tradisjonell detektivroman og har klare innslag av sosial kritikk og inneholder til dels skarpe utfall mot et rigid samfunnssystem som baserer seg på gunstbevisninger og maktmisbruk.<ref name="fretheim_forord" /> === Fortellerteknikk === Maurits Hansens fortellerteknikk ble lenge avfeid som arkaisk og passé. Men på to punkter ble hans teknikk berømmet: den retrospektive fortellerteknikken som Ibsen stod i gjeld til, og rammefortellingen som særlig [[Peter Christen Asbjørnsen]] utviklet videre.<ref name="fretheim_forord" /> De siste tiårene har mange av Maurits Hansens teknikker kommet til heder og verdighet igjen. Det er blitt vanlig å eksperimentere med ulike fortellemåter, synsvinkler og tidsplan, og det virker ikke lenger gammelmodig at handlingen drives fremover med innskutte forfatterkommentarer, brev og manuskripter. Et annet interessant trekk i denne forbindelsen er at Hansen ofte diskuterer den dikteriske skapelsesprosessen med leseren som dermed får et innblikk i dikterens verksted, i selve den kreative prosess. === Maurits Hansens kvinnesyn === I fortellingen ''Fødselsdagsgaven'', som kom i Hansens første utgivelse, ''Digtninger'' (1816), presenterte forfatteren en selvstendig og uavhengig kvinneskikkelse, den første i en lang rekke i forfatterskapet hans. Enkelte i samtiden kritiserte ham for kvinneportrettene,<ref name="fretheim_67">Fretheim s. 67</ref> men langt senere – i 1893 – roste [[Camilla Collett]] Maurits Hansen som Norges største novellist noensinne, og det er nærliggende å tro at hun tenkte på Maurits Hansens kvinneskikkelser. Han mente blant annet at kvinner hadde en selvfølgelig rett til utdannelse og drev sammen med sin kone to pikeskoler, en i Christiania og en i Kongsberg. Datteren Johanne Kathrine underviste han i artiumsfag i den klare hensikt at hun skulle avlegge eksamen artium.<ref name="fretheim_forord" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon