Redigerer Mauritius-offensiven (avsnitt)

==Invasjonen av Île Bonaparte==
{{Utdypende artikkel|Invasjonen av Bonaparte-øya}}
Siden den franske marinen betraktet året 1809 som en suksess, styrket de Hamelin med kun én fregatt, ''[[French frigate Astrée (1809)|Astrée]]'', som ankom tidlig i 1810.<ref name="RW285">Woodman, s. 285</ref> Hamelin var rask til å handle da syklon-sesongen var over: Kaptain [[Guy-Victor Duperré]] i ''Bellone'' og Captain [[Pierre Bouvet]] i eks-portugiseren ''Minerva'' (omdøpt til ''[[French frigate Minerve (1809)|Minerve]]'') dro fra Isle de France 14. mars for å raide Bengalbukta og deretter langs sørøstkysten av Afrika. Til tross for at Duperrés krysstokt i utgangspunkt manglet et konkret mål, var det en suksess: i juli oppdaget og beseiret han en konvoi ostindiafarere, tok ''Windham'' for annen gang og ''også Ceylon''.<ref name="WJ263">James, Vol. 5, s. 263</ref>

Kort tid etter Duperrés ankomst dro en britisk eskadre under ledelse av kaptein [[Henry Lambert]] til kysten av Isle de France for å gjenopprette blokaden.<ref name="WJ266">James, Vol. 5, s. 266</ref>  Den besto av HMS ''Magicienne'', [[HMS Iphigenia (1805)|HMS ''Iphigenia'']] og HMS ''Leopard'' .   Rowley forøket deretter Lamberts styrker ved å sende Willoughby i ''Nereide'' med instrukser om å raide ankerplasser langs øyas kyst. 24. april kunne Willoughby observere den nylig ankomne ''Astrée'', og 30. april angrep han den beskyttede ankringsplassen [[Jacolet]]. Målet var et stort, fransk handelsskip som var beskyttet av to batterier og infanteri.<ref name="RW285"/> De gikk i land under kraftig ild, Willoughbys menn tok ett batteri, unngikk et fransk angrep fra deres brohode og erobret et batteri nummer to til tross for at de måtte krysse en elv under ild, i fullt dagslys. Da de returnerte til sine båter, ble Willoughbys menn angrepet av en annen fransk styrke,  som de presset 1 kilometer tilbake innover på øya.<ref name="WLC452">Clowes, p. 452</ref> Willoughby ble alvorlig såret kort tid etterpå da en [[muskett]] som han avfyrte eksploderte og  knuste kjeven hans. Som resultat av dette ble han tvunget til å tilbringe flere måneder på Rodriguez for rehabilitering fra skadene .<ref name="WJ270">James, Vol. 5, s. 270</ref>

Senere på våren ble Rowleys styrke redusert ved at ''Raisonnable'' og ''Leopard'' ble sendt tilbake til England for overhaling. Selv om han nå bare hadde fem fregatter og noen mindre skip, begynte Rowley å forberede en invasjon av Île Bonaparte ved å øke antall tilgjengelige soldater på Rodrigues med mannskap fra [[Madras]]. Île Bonaparte var en av de mindre franske basene og hadde svakere forsvar, noe som blant annet skyldtes angrepet mot Saint Paul året før.<ref name="WLC445">Clowes, s. 445</ref> 24. juni trakk Rowley ''Boadicea'' og ''Nereide'' tilbake til Rodrigues og samlet Keatings styrke med over 3000 soldater. Rowley møtte resten av eskadren utenfor Bonaparte, og organiserte derfra to landganger 7. juli, på hver side av øyas hovedstad [[Saint-Denis (Réunion)|Saint Denis]]. De britiske landgangsenhetene avanserte raskt mot det franske forsvaret, og tvang øyas guvernør [[Jean-Chrysostôme Brunetteau de Sainte-Suzanne|Chrysostôme de Sainte-Suzanne]] til å overgi seg dagen etter.<ref name="WJ273">James, Vol. 5, s. 273</ref> Det var dagen etter denne operasjonen at kapteinen [[Matthew Flinders]], en oppdagelsesreisende som hadde blitt arrestert av Decaen i Port Napoleon åtte år tidligere og holdt fanget på tross av Napoleons instrukser om å løslate ham, ble satt fri. Flinders kunne gi mye detaljert informasjon om forsvaret på Isle de France som han ga til Rowley og senere Bertie.<ref name="ST258">Taylor, s. 258</ref>