Redigerer Maurice Paléologue (avsnitt)

=== Diplomatiet ===
Etter å ha studert [[jus]] inntrådte han i 1880 i det franske utenriksdepartementet i en alder av 21 år.<ref name="academie">[http://www.academie-francaise.fr/les-immortels/maurice-paleologue Biografi hos Académie française], lest 5. januar 2014</ref> Han var ambassadesekretær i [[Tanger]], [[Roma]] og [[Beijing|Peking]] før han 1893-94 ble stedfortredende sjef for utenriksministerens kabinett.{{tr}}
[[Fil:MauricePaleologueLlegaComoEmbajadorASanPetersburgo16021914.jpeg|thumb|Maurice Paléologue i St. Petersburg, 14. februar 1914]]
[[Fil:MauricepaleologueEnElQuaiDorsay1920.jpeg|thumb|Maurice Paléologue i 1920]]
Utenriksminister [[Théophile Delcassé]] utnevnte ham i 1901 til ''ministre plénipotentiaire'' og fremmet hans karriere betydelig.{{tr}} Paléologue bikk for å være Delcassés talent«oppdagelse».<ref name="clark-561">Christopher Clark: ''Die Schlafwandler. Wie Europa in den Ersten Weltkrieg zog.'', Deutsche Verlags-Anstalt, München 2013, ISBN 978-3-421-04359-7, s. 561</ref> Paléologue klarte også ved hjelp av sin slekt å styrke sin stilling i departementet - han var svoger til ambassadørene [[Paul Cambon|Paul]] og [[Jules Cambon]], de respektive sendemenn i [[London]] og [[Berlin]].{{tr}}

Etter Delcassés fall sank først hans stjerne.{{tr}} Han ble i 1907 sendt som ambassadør til [[Sofia]] i [[Bulgaria]].{{tr}} Der forble han til den nye ministerpresident Poincaré i 1912 tilbake til utenriksdepartementet i Paris, og satte han inn som sjef for utenriksdepartementets politiske avdeling. Riktignok var det gjentatte ganger vært øvet kritikk mot hans rapporter fra Bulgaria, men viktigere var det at Poincaré i Paléologue fant en medarbeider som delte hans egne meninger om spørsmål knyttet til [[Tyskland|Det tyske keiserrike]].<ref name="clark-561" /> I sin funksjon i utenriksdepartementet fremmet han særlig utviklingen av [[Trippelententen]] og særlig [[den fransk-russiske allianse]].{{tr}} Likeså støttet han Poincaré i det franske engasjement på Balkan.

I januar 1914 ble Paléologue sendt som fransk ambassadør til tsarens hoff i [[St. Petersburg]]. Under [[julikrisen]] bidro han til å styrke [[Tsarrussland]]s faste holdning mot [[Sentralmaktene]].<ref>Stefan Schmidt: ''Frankreichs Außenpolitik in der Julikrise 1914. Ein Beitrag zur Geschichte des Ausbruchs des Ersten Weltkrieges.'' (=''Pariser Historische Studien'', Band 90) Verlag Oldenbourg, München 2009, ISBN 978-3-486-59016-6, s.&nbsp;25, s.&nbsp;356. [http://www.perspectivia.net/content/publikationen/phs/schmidt_aussenpolitik Online perspectivia.net.]</ref> Paléologue forble ambassadør der under [[første verdenskrig]] frem til [[oktoberrevolusjonen i 1917]].

Paléologue ble i 1920 generalsekretær i utenriksdepartementet under den gamle klassekameraten [[Alexandre Millerand]]s regjering. Året etter var tiden inne for ham til å gå i pensjon.