Redigerer Maur (avsnitt)

== Levevis ==
Maur er [[eusosialitet|eusosiale]] og har mange likhetstrekk med andre samfunnsdannende arter innenfor årevingene, som [[stikkvepser|stikkveps]], [[honningbier]] og [[humler]]. [[Egg]]ene legges av en eller, hos noen arter, flere fruktbare hunner eller ''dronninger''. De fleste utklekkede maurene utvikles til ufruktbare, vingeløse hunner som kalles ''arbeidere''. Grunnen til at de er sterile er dronningens [[kjemi]]ske innvirkning på samfunnet. Arbeideren som steller avkommet «fôrer ikke larvene nok» til at de blir helt utviklet og kjønnsmodne. For at de skal bli kjønnsmodne, må de fôres på ekstra næringsrik mat. Hanner utvikles av ubefruktede egg.
<!-- Må referansebelegges
Et interessant eksempel er arten Trøndelagsmaur (Monocotyledoneae Xeulius) som forekommer i Nordlige deler av Trøndelag. Et øyevitne, Bernt Klingen, fortalte til den lokale Namdalsavisa om da han så maur som sammen flyttet en kopp og en tennisball. Forsker ved Naturhistorisk fakultet sier at dette er uvanlig for maur, rundt om i verden, men at det finnes en bestand i Norge; i den lille bygda Klinga (Namsos Kommune) i Trøndelag. Tarald Hoddø, naturforvalter i Namsos, ber befolkningen på Klinga være obs når man observerer maur, eller små gjenstander på bakken. -->

=== Ernæring ===
Blant maur finnes et stort mangfold av spisevaner. Noen arter er nærmest altetende (polyfage); andre er mer spesialisert. Menyen kan også variere mye hos samme art, avhengig bl.a. av årstid og næringstilgang.

Mange maur liker søtsaker. Noen holder [[bladlus]] som husdyr fordi de liker de søte sekretene («honningdugg») som bladlusene skiller ut. Disse sekretene utgjør den viktigste næringskilden for enkelte maurarter. Betebladlus, som ofte sees på høye urter som [[åkertistel]] og [[burot]], passes ofte av [[svart jordmaur]]. Maurene beskytter bladlusene mot fiender og bærer dem over til nye, friske planter.

Mange maur er kjøttetere. Bl.a. noen [[hærmaur]] lever helt og holdent av animalsk føde, både av dyr de fanger og dreper og av selvdøde dyr. Ved hjelp av masseangrep kan maur ofte overmanne og drepe byttedyr som er langt større enn dem selv.

=== Kommunikasjon ===
Medlemmer av et samfunn kommuniserer ved hjelp av [[feromon]]er, lyd og berøring. Feromonene er bedre utviklet hos maur enn hos andre [[vepser]] (veps, bier, maur) fordi de for det meste ferdes nær jorden. Hvis en arbeider f.eks. finner føde på veien hjem etterlater den et spor på bakken. Dette sporet blir fulgt av andre fra kolonien, og når de vender hjem vil de forsterke sporet inntil matkilden er oppbrukt. Deretter fordamper sporstoffene langsomt og maurene slutter å følge sporet.

Feromoner benyttes ikke bare i jakten på mat. En såret maur sender ut et alarmferomon som gjør andre maur i nærheten klar til kamp hvis signalet er kraftig. Hvis det er svakere tilkaller det i stedet andre fra boet. På dette tidspunktet vil noen av maurene utskille propaganda-feromoner som skal forvirre eventuelle fiender.

I likhet med andre insekter bruker mauren [[Antenne (insekt)|følehornene]] som [[Luktesans|lukteorganer]]. De er svært bevegelige da de har et albueledd like utenfor det forlengede førsteleddet. Siden følehornene sitter parvis kan de gi opplysninger om både intensitet og retning til en luktkilde. Visse feromoner blir blandet med maten i bolet, på den måten utveksler maurene ikke bare føde, men også opplysninger om hverandres helse- og ernæringstilstand. Dessuten kan de også oppfatte hvilken arbeidsgruppe en annen maur tilhører (om det er fødesamlerne eller barnepleierne f.eks.). Det er også sentralt for samfunnet at dronningen utskiller et feromon som hindrer arbeiderne i å oppfostre nye dronninger. Når hun dør mangler dette stoffet, og arbeiderne går i gang med å fore opp nye arvtagere.

=== Sverming ===
Noen ganger svermer maur, det vil si at en gruppe av maur forlater bolet (samfunnet) for å etablere seg et nytt sted. Dette skjer til litt ulike tider og på ulike måter.

Når bolet har nådd en viss størrelse produserer samfunnet hanner (droner) og kjønnsmodne hunner (dronninger). Hos de norske artene, bortsett fra [[gjestemaur]]en, har disse kjønnsindividene vinger, og flyr ut på en kort eller lengre paringsflukt. Hos enkelte arter svermer også mengder av arbeidere. Disse svermene kan telle svært mange individer. Svermingen kan skje plutselig og til samme tid hos flere samfunn. På den måten kan gener fra ulike samfunn blandes. Disse kan noen ganger slå seg sammen til gigantiske svermer. Tidspunktet kan være styrt av blant annet temperatur, luftfuktighet og vindstille vær.<ref name="Haagvar1998">Hågvar, Sigmund. 1998.</ref>

=== Paring ===
Hos arter med lite antall individer i maurtuen er dronningen ofte vingeløs. Hun sitter ute på tuen og sender ut feromoner. Dette er luktstoff hun utsondrer på bakkroppen. Hannene (dronene) oppsøker dronningen for å pare seg på bakken, ved bolet.

Arter som lever i store samfunn, har vingede kjønnsindivider, og de flyr gjerne langt bort fra bolet. Her er det hannene som utsondrer feromoner og dronningene som kommer inn i svermen for å pare seg. Under paringsflukten griper ofte en hann tak i en hunn i lufta, og de lander på bakken hvor paringen finner sted.

Hannene dør kort etter paringen. Dronningene overvintrer.

=== Danning av nye samfunn ===
Hos noen få arter vil de befruktede dronningene vende tilbake til maurtua som de kom fra, for å legge egg der. Men de fleste grunnlegger nye samfunn etter en overvintring. Bare noen få av dronningene vil lykkes med å etablere et nytt bol. Dronninger som flyr, blir ofte bytte for [[fugler]], [[øyenstikkere]] og andre. Når de lander, biter de av seg vingene og kryper rundt for å finne et egnet sted for det nye samfunnet. På bakken er de utsatt for mange farer fra [[edderkopper]], [[biller]], [[fugler]] og [[pattedyr]].

==== Klaustral etablering ====
Hos enkelte arter danner dronningen et nytt samfunn alene, som hos jordmaur og [[stokkmaur]]. Det kan by på store påkjenninger. Om høsten finner hun seg et sted å overvintre, i et hulrom under en stein eller en grein. Hun tetter alle åpninger. Det er her hun etablerer det nye bolet.

Når vårsolen begynner å varme, legger hun inntil 20 [[egg]]. Hun må alene sørge for de første larvene og ale opp de første arbeiderne. De får et næringsrikt «spytt», og hun legger noen spesielle «egg» som larvene spiser. Når de første arbeiderne har nådd sitt voksne stadium begynner de straks å hjelpe dronningen med bolet. De skaffer mat og pleier avkommet.

Dronningen har nå helt siden høsten, nesten et helt år, fastet og ikke tatt til seg føde. Med sin egen opplagrede næring har hun funnet og begynt på byggingen av et nytt bol, overvintret, lagt egg og alet opp avkommet.

Hos stokkmaur og jordmaur kan to dronninger gå sammen om å danne et nytt samfunn. I noen tilfelle kan faktisk to dronninger av to nærstående arter gå sammen. Da hver koloni hos disse artene har bare en dronning, må den deles, som hos jordmaurene. Stokkmaurdronninger som har hjulpet hverandre med å etablere bol, slåss til [[død]]en, og den ene seirer.

==== Halvklaustral etablering ====
Hos de fleste ''Myrmica''-artene lager dronningen en åpning i bolet under etableringen og tar seg en tur ut for å finne mat til seg selv og avkommet. Mange dronninger blir spist av rovdyr før bolet er blitt etablert med utvokste arbeidere. Dersom den lykkes og arbeiderne tar over matsankingen, forblir dronningen i bolet.

==== Utvandring ====
Noen arter svermer ikke, men forlater moderbolet til fots for å etablere et nytt bol like i nærheten. Dette er vanlig hos de skogsmaur som bygger tue (''Formica sp.''). Ofte er det kontakt (en maursti) mellom bolene.

==== Temporære sosialparasitter ====
Noen maurarter er delvis parasitter og kalles ''temporære sosialparasitter''. De tar over et allerede etablert bol. Dronningen leter etter paringen opp et passende bol. Hun trenger seg inn og går til kamp mot bolets dronning. Klarer hun å drepe dronningen, tar hun over og starter eggleggingen. Arbeiderne i bolet hjelper hunnen med å ale opp avkommet. Etterhvert blir det flere og flere arter av parasittmauren, som til sist tar over hele bolet.

[[Fil:Hym-formicidae-sp.gif|thumb|En dronning av slekten ''Formica''. Dem kan man se hele sommeren, men særlig i juli-september.]]

=== Bolet ===
Mange maurarter bygger de typiske bolene som kalles ''maurtuer''. Slike tuer har innvendige rom og ganger og kan gå dypt ned i jorden. Noen arter bygger bol som henger i trær. Noen bor i trær eller nede i jorda, under en stein og lignende. [[Hærmaur]] (vandremaur) bor ikke fast, men flytter rundt. Noen hærmaur bygger midlertidige bol.

Bolet til [[svart jordmaur]] er oftest anlagt i [[jord]]en, ofte under en større [[Bergart|stein]], eller annen gjenstand. Det dannes ofte løse tuer av jord over bolet. Det hender at jordmaur etablerer bol i råteskadet [[tre]]verk innendørs, eller [[Varmeisolasjon|isolasjonen]], f.eks. under baderomsgulv. Maur i bygningsmaterialer er et problem som bør tas alvorlig. Ofte er det jakten på [[mat]] som er årsaken til at maur etablerer seg i hus.

Dronningen er i bolet hele tiden, dens funksjon er å legge egg.<ref name="Haagvar1998" />