Redigerer Matklokke (avsnitt)

== Form og plassering ==
De fleste klokkene hang i et klokketårn som var plassert enten på stabburstaket eller på låvetaket. Den skulle henge fritt så lyden bar langt utover. Det skulle heller ikke være for langt å gå for kokka eller den som skulle ringe. Oftest sto en på stabburstrappa og ringte inn til mat. Klokketårnet var mange steder et karakteristisk trekk i kulturlandskapet. Øverst i Gudbrandsdalen og Ottadalen er klokketårnet løkformet og tekket med spon. På flatbygdene er klokketårnet preget av sveitserstilen.<ref name="Andreas Ropeid 1985"/> Øverst er klokketårnet ofte dekorert med ei [[vindfløy]] med årstall.

Klokkene var støpt i messing, bronse eller jern. De var av middels størrelse, mindre enn kirkeklokker. Svarene i spørrelisten forteller at gjennomsnittlig diameter var 33&nbsp;cm. I mange tilfelle er produsentens navn innstøpt: Skierbak på Elverum, Holte på Toten, Forseth på Singsås, Schmidt i Oslo, Riise i Trøndelag og [[Olsen Nauen Klokkestøperi|Olsen Nauen]] ved Tønsberg. Det nevntes også klokker fra Falun i Sverige og overraskende mange fra et støperi i Seneca Falls i staten New York.<ref name="Andreas Ropeid 1985"/>

En registrering fra Nes på Romerike forteller at klokkene fra 1700-tallet var produsert i Sverige. <ref> [[Jan Horgen]]: Buklokker, matklokker, villingklokker. Nes Romerike. Rapport fra buklokkegistreringa til Raumnes historielag 1981 -84.</ref>