Redigerer Massemedier (avsnitt)

== Den fjerde statsmakt ==
Massemediene, særlig presse og [[kringkasting]], kalles ofte «[[den fjerde statsmakt]]» fordi de indirekte kontrollerer de andre statsmaktene [[regjering]], [[parlament]] og [[domstol]]er gjennom overvåking og rapportering fra journalistene i de frie [[redaksjon]]ene.

Et medium kan defineres på mange måter. Det kan skilles mellom:
* ''primærmedier'': verken avsender eller mottaker trenger tekniske apparater (f.eks. lyd som medium, språk som medium)
* ''sekundærmedier'': avsender (f.eks. en forfatter som får en bok publisert av et forlag) trenger tekniske apparater for å få produsert sitt verk, men mottakeren trenger ikke tekniske apparater (noen vil riktignok trenge briller for å lese) 
* ''tertiærmedier'': både avsender og mottaker trenger avanserte tekniske apparater (utstyr til å kringkaste TV-produksjoner, TV-apparat for å kunne se produktene) 

Det er sekundær- og spesielt tertiærmediene som oftest kalles medier. Et medium kan i så fall defineres som organisatoriske og tekniske apparater og innretninger til formidling av meninger, informasjoner og kulturprodukter. Et medium kan også oppfattes som en allianse av tre komponenter: en teknologisk oppfinnelse, en finansiering og en sosial bruksmåte. 

Ifølge den tyske medieforskeren [[Friedrich Kittler]] er medier i en viss forstand isolerte i forhold til hverandre. Han hevder at det å overføre budskaper fra medium til medium alltid innebærer å underkaste dem andre standarder og utforminger. Et medium kan forsterke visse opplevelsesmåter og innskrenke andre. Medier både inkluderer og ekskluderer måter å sanse og erfare på.

Den kompleksiteten som kjennetegner medier, har en [[ideologi]]sk dimensjon. Siden den kanadiske medieteoretikeren [[Marshall McLuhan]]s tid (1960-årene) er det en vanlig oppfatning at kommunikasjon og medier er ideologi, det vil si vevd uatskillelig sammen med systemer av makt, tenkemåter, attityder, praksiser og verdier. Et virvar av aktører bruker dessuten medier og kommunikasjonskanaler slik at budskapene skal passe inn med deres egen ideologi. Vi har dermed å gjøre med ideologi (budskap) formidlet ideologisk (i mediene som kanaler mellom avsendere og mottakere).