Redigerer Masada (avsnitt)

== Formgivning ==
Masada var det første stedet som [[Herodes den store]] befestet etter at han fikk kontroll over sitt kongerike.<ref>Roller, Duane W. (1998): ''The Building Program of Herod the Great'', Berkeley and Los Angeles: University of California Press.</ref> Den første av tre byggefaser som ble fullført av Herodes begynte i 35 f.Kr. I løpet av første fase ble det vestlige palasset bygget, sammen med tre mindre palasser, et lagerrom, og kaserner for soldatene. Tre [[kolumbarium]]tårn og et svømmebasseng i sørenden av stedet ble også fullført i løpet av denne byggefasen.<ref name="Ehud">Netzer, Ehud (2001): ''The Palaces of the Hasmoneans and Herod the Great.'' Jerusalem: Yed Ben-Zvi Press and The Israel Exploration Society.</ref>

Det opprinnelige senteret av det vestlige palasset var kvadratisk og dens tilgang gikk gjennom en åpen gårdsplass i det nordvestlige hjørnet av bygningen. Gårdsplassen var det sentrale rommet i det vestlige palasset og dirigerte besøkende mot en [[portico]], benyttet som et resepsjonsområde for besøkende. Utenfor tronerommet var det en korridor som ble benyttet av kongen og som hadde et privat omkledningsrom. Dette rommet hadde også en annen inngang som var knyttet til gårdsplassen via mosaikkrommet. Det sistnevnte rommet hadde en trapp som førte opp en etasje med adskilte soverom for kongen og dronningen.<ref name="Ehud" />

Den andre byggefasen begynte i 25 f.Kr. og besto av et tillegg til det vestlige palasset, et stor lagerbygning for mat, og det nordlige palasset. Det sistnevnte palasset er et av Herodes' mest overdådige palassfestninger og var bygd på toppen av en høyde på nordsiden av Masada og fortsatte to nivåer nedover og ut over klippekanten. Den øvre terrassen til det nordlige palasset hadde boliger for kongen og en delvis rundt portico ga utsikt til området. En trapp på vestsiden førte ned til midtre terrasse som var en dekorert sirkulær resepsjonshall. Den nedre terrassen var også for mottagelser og banketter. Den var stengt på alle fire sider med porticoer, søyleganger, og omfattet også et romersk badehus.<ref name="Ehud" />

I 15 f.Kr. ble den tredje og siste byggefase utført for hele Masada, unntatt for det nordlige palasset som ble innkapslet i en militær mur. Denne forsvarsmuren hadde doble vegger med rom i mellom som ga boliger for soldatene og ekstra lagringsplass. Det vestlige palasset ble også utvidet for tredje gang for å få enda flere rom for tjenere og deres plikter.<ref>Yadin, Yigael (1966): ''Masada: Herod's Fortress and the Zealots' Last Stand.'' London.</ref>


{| class="wikitable"
|-
! colspan="2"| Kart
|-
| [[Fil:Map of Masada.svg|700px]] ||width="700" style="vertical-align:top;"| 1.&nbsp;Slangeveiens port. 2.&nbsp; opprørernes boliger. 3.&nbsp;Bysantinsk klostergrotte. 4.&nbsp;østlige vannreservoar. 5.&nbsp; opprørernes boliger. 6.&nbsp;mikvah. 7.&nbsp;southern gate. 8.&nbsp;opprørernes boliger. 9.&nbsp;sørlige vannreservoVestligeir. 10.&nbsp;sørlige festning. 11.&nbsp;svømmebasseng. 12.&nbsp;lite palass. 13.&nbsp;rundt kolumbariumtårn. 14.&nbsp;mosaikkverksted. 15.&nbsp;lite palass. 16.&nbsp;lite palass. 17.&nbsp;offentlig nedsenkingsbasseng.<br />
'''<u>Vestlig palass</u>:'''
18.&nbsp;tjenesteområde.
19.&nbsp;boligområde.
20.&nbsp;lagerrom.
21.&nbsp;administrativt område.
22.&nbsp;garveriets tårn.
23.&nbsp;vestlige bysantinske port.
24.&nbsp;kolumbariumtårn.
25.&nbsp;synagoge.
26.&nbsp;Bysantinsk kirke.
27.&nbsp;barakker.<br />
'''<u>Nordlig palass</u>:'''
28.&nbsp;storslått bolig.
29.&nbsp;steinbrudd.
30.&nbsp;kommandantens hovedkvarter.
31.&nbsp;tårn.
32.&nbsp;administrasjonsbygning.
33.&nbsp;port.
34.&nbsp;lagerrom.
35.&nbsp;badehuset.
36.&nbsp;vannporten.<br />
'''<u>Herodes'&nbsp;Palass</u>:'''
37.&nbsp;øvre terrasse.
38.&nbsp;midtre terrasse.
39.&nbsp;nedre terrasse.<br /><br />
A.&nbsp;[[Ostraka]]samling funnet i forsvarsmuren.
B.&nbsp;Herodes' tronerom.
C.&nbsp;fargerik mosaikk.
D.&nbsp;Punktet hvor romerne brøt igjennom
E.&nbsp;myntsamling funnet.
F.&nbsp;[[ostraka]]samling funnet.
G.&nbsp;tre skjeletter funnet.
|}