Redigerer Martin Luther King jr. (avsnitt)

== Påvirkninger, ideer og politiske posisjoner ==
=== Religion ===
Borgerrettslederen, teologen, og pedagogen [[Howard Thurman]], en klassekamerat av Kings far ved Morehouse College, påvirket King i de første årene.<ref>Thurman, Howard (1981): ''With Head and Heart: The Autobiography of Howard Thurman. Harcourt''. ISBN 0-15-697648-X. s. 254</ref> Thurman underviste King og hans venner,<ref>Thurman, Howard; Fluker, Walter E.; Tumber, Catherine (1998): ''A Strange Freedom: The Best of Howard Thurman on Religious Experience and Public Life''. Beacon Press. ISBN 0-8070-1057-X. s. 6</ref> Thurmans misjonsarbeid hadde ført ham utenlands hvor han hadde møtt og hatt samtaler med [[Mahatma Gandhi]].<ref>Curtis, Nancy C. (1996): ''Black Heritage Sites: An African American Odyssey and Finder's Guide''. ALA Editions. ISBN 0-8389-0643-5. s. 62</ref> Da King var student ved Boston University besøkte han ofte Thurman som da var domsprost ved Marsh Chapel.<ref>Marsh, Charles (1999): ''God's Long Summer: Stories of Faith and Civil Rights''. Princeton University Press. ISBN 0-691-02940-7. s. 122</ref> Walter Fluker, som har studert Thurmans forfatterskap, har uttalt at «Jeg tror ikke du får en Martin Luther King jr. uten en Howard Thurman.»<ref> [http://www.pbs.org/wnet/religionandethics/week520/feature.html «The Legacy of Howard Thurman — Mystic and Theologian»]. ''Religion & Ethics Newsweekly''. PBS. 18. januar 2002</ref>

=== Ikkevold ===
[[Fil:Gandhi Sept1944.jpg|thumb|upright|[[Mahatma Gandhi]] var Kings store inspirasjonskilde]]
Med støtte fra [[Vennenes samfunn|kvekergruppen]] [[American Friends Service Committee]], og inspirert av Gandhis suksess med ikkevoldskamp, besøkte King fødestedet til Gandhi i [[India]] i [[1959]].<ref> King, Jr., Martin Luther; Carson, Clayborne; Holloran, Peter; Luker, Ralph; Russell, Penny A. (1992): ''The papers of Martin Luther King, Jr.'', s. 3</ref> Reisen til India påvirket på grunnleggende vis og økte hans forståelse av ikkevoldelig motstand og hans engasjement til Amerikas kamp for borgerrettigheter. I en radiotale hans siste kveld i India reflekterte han, «Siden jeg har vært i India har jeg blitt mer overbevist enn noensinne at metoden med ikkevoldelige motstand er det mest kraftfull våpen tilgjengelig for undertrykte folk i deres kamp for rettferdighet og menneskelig verdighet. Mahatma Gandhi legemliggjorde i sitt liv bestemte universale prinsipper som er uatskillelig i den moralske strukturen i universet, og disse prinsippene er like uunngåelige som loven om tyngdekraften.»<ref> King, Jr., Martin Luther; Carson, Clayborne; Holloran, Peter; Luker, Ralph; Russell, Penny A. (1992): ''The papers of Martin Luther King, Jr.'', s. 135–136</ref>

Borgerrettsforkjemperen [[Bayard Rustin]] har studert Gandhis lære,<ref> Kahlenberg, Richard D. (1997): [https://archive.today/20120708122721/findarticles.com/p/articles/mi_m1316/is_n4_v29/ai_19279952 «Book Review: Bayard Rustin: Troubles I've Seen»]. ''Washington Monthly''. </ref> og rådet King å hengi seg til ikkevoldkampens prinsipper.<ref>Bennett, Scott H. (2003): ''Radical Pacifism: The War Resisters League and Gandhian Nonviolence in America, 1915–1963''. Syracuse University Press. ISBN 0-8156-3003-4. s. 217</ref> Rustin fungerte som Kings fremste rådgiver og mentor i hans tidligste aktivisme,<ref>Farrell, James J. (1997): ''The Spirit of the Sixties: Making Postwar Radicalism''. Routledge. ISBN 0-415-91385-3. s. 90</ref> og var en hovedorganisator for marsjen mot Washington i 1963.<ref>De Leon, David (1994): ''Leaders from the 1960s: a biographical sourcebook of American activism''. Greenwood Publishing. ISBN 0-313-27414-2. s. 138</ref> Rustins åpne [[homofili]], støtte til [[demokratisk sosialisme]], og tidligere bånd til [[CPUSA|det amerikanske kommunistpartiet]] fikk mange hvite og afroamerikanske ledere til å kreve at King distanserte seg fra Rustin.<ref>Arsenault, Raymond (2006): ''Freedom Riders: 1961 and the Struggle for Racial Justice''. New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-513674-8. s. 62</ref>

=== Politikk ===
Som leder av SCLC opprettholdt King en politikk som ikke offentlig støttet et amerikansk politisk parti eller kandidat: «Jeg følte noen måtte være i posisjonen av utenfor partigrupperingene slik at han kan se objektivt på begge partier og være samvittigheten til begge — ikke tjener eller herre av noen av dem.»<ref>Oates, Stephen B. (13 desember 1993): [http://books.google.com/books?id=85fOOMQaNaQC&pg=PA159 ''Let the Trumpet Sound: A Life of Martin Luther King, Jr.''] HarperCollins. ISBN 978-0-06-092473-7. s. 159</ref>

I et intervju i 1958 uttrykte han sitt syn at ingen av partiene var perfekte ved å si at «Jeg tror ikke [[Det republikanske parti (USA)|Det republikanske partiet]] er fylt av den allmektige Gud, og heller ikke [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]]et. De har begge svakheter... Og jeg er ikke uoppløselig knyttet til noen av dem.» <ref>King, Jr., Martin Luther (2000). Carson, Clayborne; Holloran, Peter; Luker, Ralph et al. red.: [http://books.google.com/books?id=qW-NYdIefPgC&pg=PA364 ''The Papers of Martin Luther King, Jr: Symbol of the Movement, January 1957 – December 1958'']. University of California Press. ISBN 978-0-520-22231-1. s. 364</ref>

King kritiserte begge partienes innsats i å fremme etisk likhet:
:«Faktisk har negrene blitt forrådt av både det republikanske og det demokratiske partiet. Demokratene har forrådt oss ved å kapitulere overfor forskrudde og lunefulle dixiekrater. Republikanerne har forrådt oss ved å kapitulere for det støyende hykleriet til den reaksjonære høyrevingen hos republikanerne i Nordstatene. Og denne koalisjonen av Sørstatenes [[Dixiekratene|dixiekrater]] og høyrefløyens reaksjonære nordstatsrepublikanere nedkjemper hvert eneste lovforslag innen borgerlige rettigheter.»<ref>King, Jr., Martin Luther (2000). Carson, Clayborne; Holloran, Peter; Luker, Ralph et al. red: [http://books.google.com/books?id=qW-NYdIefPgC&pg=PA84 ''The Papers of Martin Luther King, Jr: Symbol of the Movement, January 1957 – December 1958'']. University of California Press. ISBN 978-0-520-22231-1. s. 84</ref>

[[Fil:Martin Luther King Jr NYWTS.jpg|thumb|Martin Luther King, 1964]]
Selv om King aldri offentlig støttet et politisk parti eller kandidat for presidentskapet, sa han i et brev til en borgerrettsforkjemper i oktober 1956 at han var i det uvisse om han skulle stemme for [[Adlai Stevenson II|Adlai Stevenson]] eller [[Dwight Eisenhower]], men i tidligere hadde han «alltid stemt for demokratene».<ref>King, Jr., Martin Luther (1992), Carson, Clayborne; Holloran, Peter; Luker, Ralph et al. red: [http://books.google.com/books?id=4ysIWgsSr9AC&pg=PA384 ''The papers of Martin Luther King, Jr.'']. University of California Press. ISBN 978-0-520-07951-9. s. 384</ref>

I sin selvbiografi fortalte King at han i [[1960]] i privat stemte for den demokratiske kandidaten [[John F. Kennedy]]: «Jeg følte at Kennedy kunne bli den beste presidenten. Jeg har aldri gått ut med en støtte. Min far gjorde det, men jeg gjorde det ikke.» King la til at han sannsynligvis ville ha gjort et unntatt til denne politikken i [[1964]]: «Hadde president Kennedy fått leve ville jeg antagelig ha støttet ham i 1964.»<ref>King, Jr., Martin Luther; Carson, Clayborne (1998): [http://books.google.com/books?id=pynSnGuC964C&pg=PT187 ''The Autobiography of Martin Luther King, Jr.''] Hachette Digital. ISBN 978-0-446-52412-4. s. 187.</ref>

=== Vederlag ===
King uttrykte oppfatningen at afroamerikanere, foruten også andre vanskeligstilte amerikanere, burde få vederlag for historisk urettferdigheter. I et intervju gjort for magasinet  ''[[Playboy]]'' i 1965 sa han at å gi svarte amerikanere kun likhet ville ikke realistisk fjerne det økonomiske gapet mellom dem og hvite. King sa at han ikke søkte full lønnserstatning for slaveriet, noe han mente var umulig, men foreslo et kompensasjonprogram fra myndighetene på 50 milliarder dollar over ti år til alle vanskeligstilte samfunnsgrupper.<ref name="Washington 1991">Washington, James M. (1991): ''A Testament of Hope: The Essential Writings and Speeches of Martin Luther King, Jr.'' HarperCollins. ISBN 0-06-064691-8.</ref>

Han hevdet at penger som ble bevilget som vederlag ville mer enn rikelig rettferdiggjøre ved de fordeler som ville tilkomme nasjonen gjennom en enorm nedgang av elever som hoppet ut skolen, familier som gikk i oppløsning, kriminalitet, barn utenfor ekteskap, opprør og andre sosiale ulykker.<ref> Washington, James M. (1991): ''A Testament of Hope'', s. 365–367: «the money spent would be more than amply justified by the benefits that would accrue to the nation through a spectacular decline in school dropouts, family breakups, crime rates, illegitimacy, swollen relief rolls, rioting and other social evils».</ref> Han presenterte denne ideen som en anvendelse av [[Common law|vanlig lov]] angående bisettelse av ubetalt arbeid, men klargjorde at han følte at pengene ikke skulle bli benyttet utelukkende på svarte. Han slo fast at det burde komme til fordel for vanskeligstilte fra «alle» etniske grupper.<ref> Washington, James M. (1991): ''A Testament of Hope'', s. 367–368</ref>

=== Prekener og taler ===
Gjennom hele sin tid skrev og holdt King taler hyppig, og hvor han gjorde bruk av sin erfaring som prest.<ref>Galchutt, Kathryn M. (2005): ''The Career of Andrew Schulze, 1924–1968: Lutherans And Race in the Civil Rights Era''. Mercer University Press. ISBN 0-86554-946-X. s. 194. </ref> Han sa selv at «I stille stunder med mitt hjerte er jeg grunnleggende sett en prest, en baptistisk predikant.»<ref>Lischer, Richard. (2001): [http://books.google.com/books?id=xFt5f9MsuMoC&pg=PP14&dq=martin+luther+king+sermon&client=firefox-a#PPA3,M1 ''The Preacher King: Martin Luther King, Jr. and the Word That Moved America'']. New York: Oxford University Press. 10-ISBN 0-19-511132-X: 13-ISBN 978-0-19-511132-3, s. 3.</ref> Hans mest kjente tale, «[[I Have a Dream]]» – «Jeg har en drøm», er en 17 minutter lang offentlig opptreden som ble gitt den 28. august 1963. Her krevde han [[Etnisitet|etnisk]] likhet og en slutt på all [[Rasisme|rasistisk]] [[diskriminering]]. Talen, som ble holdt fra trappene av [[Lincolnmonumentet]] under [[marsjen mot Washington]] var et vendepunkt i [[Borgerrettsbevegelsen i USA (1955-1968)|den amerikanske borgerrettsbevegelsen]] på [[1960-tallet]]. Talen ble hørt av over 200 000 mennesker og tilhengere, <ref> Hansen, D, D. (2003): ''The Dream: Martin Luther King, Jr., and the Speech that Inspired a Nation''. New York, NY: Harper Collins. s. 177.</ref> og er rangert som en av de fremste og betydeligste amerikanske taler på [[1900-tallet]].<ref> Lucas, Stephen & Medhurst, Martin (15. desember 1999): [http://www.news.wisc.edu/releases/3504.html ''«I Have a Dream» Speech Leads Top 100 Speeches of the Century'']   {{Wayback|url=http://www.news.wisc.edu/releases/3504.html |date=20060709171324 }}. University of Wisconsin–Madison. </ref> Som en politisk leder i borgerrettkampen og som en beskjeden baptistprest utviklet King seg og modnet gjennom et liv som ble avkortet før sin tid. Utstrekningen av hans retorikk ble foregrepet og innesluttet med «The Three Dimensions of a Complete Life» – «De tre dimensjoner av et fullverdig liv» som han holdt ved sin prøvepreken ved Dexter Avenue Baptist Church i 1954 og som han holdt hvert eneste år deretter for resten av sitt liv.<ref> Lischer, Richard. (1997): [http://books.google.com/books?id=xFt5f9MsuMoC&pg=PP14&dq=martin+luther+king+sermon&client=firefox-a#PPA66,M1 ''The Preacher King'', s. 66].</ref>

=== Fredsprisen i Oslo ===
[[Fil:Martin Luther King Jr NYWTS 5.jpg|thumb|Martin Luther King kom sammen med sin hustru Coretta Scott King til Oslo.]]
Den [[14. oktober]] [[1964]] ble Martin Luther King til da den yngste mottakeren av [[Nobels fredspris]], som ble gitt til ham for å lede ikkevoldelig motstand mot rasistiske fordommer i USA. Det var en småsyk King som lå til sengs da han fikk telefon fra [[Oslo]] om at fredsprisen var blitt gitt til ham, kanskje den mest prestisjetunge utmerkelse han mottok i hele sin karriere. King kom til Oslo for å motta Nobels fredspris. Han rakk blant annet å besøke Oslo Baptistkirke der han holdt tale og sang med forsamlingens medlemmer.<ref name="Oslo"> Alkärr, Thomas (4. april 2008): [http://www.nrk.no/kanal/nrk_gull/1.5294441 «40 år siden drapet på King»], NRK</ref> Den samme dagen som han mottok prisen i [[Universitetets Aula]] sendte [[NRK|fjernsynet]] et intervju med King, spilt inn dagen i forveien med [[Erik Bye]].<ref name="Oslo" /> [[Gunnar Jahn]], [[Nobelkomiteens medlemmer|Nobelkomitens]] formann presenterte King på engelsk hvor han blant annet siterte [[Arnulf Øverland]]: ''«The unarmed only / can draw on sources eternal. / The spirit alone gives victory.»'' Og fortsatte med å si at «Det lyder som en drøm om en fjern og ukjent framtid, men livet er ikke verd å leve uten en drøm og uten å arbeide for å gjøre drømmen til en virkelighet.»<ref> [http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/peace/laureates/1964/press.html «Award Ceremony Speech»], ''Nobelinstituttet''</ref> I sitt Nobelforedrag avsluttet King med å si at «Jeg har den personlige tro at menneskeheten vil på en eller annen måte reise opp til anledningen og gi nye retningslinjer til en tidsalder som driver raskt mot sin undergang. Til tross for spenningene og usikkerheten i denne tid er det noe grunnleggende meningsfylt som er i ferd med å skje.»<ref> [http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/peace/laureates/1964/king-lecture.html Nobel Lecture], ''Nobelinstituttet''. Oversettelsen er gjort av Wikipedia for anledningen</ref>