Redigerer Martin Luther (diplomat) (avsnitt)

===I utenriksdepartementet===
Sent på høsten 1938 ble Luther ansatt i utenriksdepartementet som leder for et nyopprettet kontor, ''Referat Partei'', med ansvar for koordinering av partisaker. Luther fikk aksept for at alle offisielle utenlandsreiser (både for partiet og for staten) og tilsvarende mottakelse av utenlandske gjester skulle gå gjennom Luthers kontor.<ref name="Browning" /> 
[[File:Günther Altenburg at the Nuremberg Trials.jpg|thumb|Günther Altenburg var øverste tyske sivile representant (''Bevollmächtigter des Reiches'') i det okkuperte Hellas og var involvert i [[holocaust i Hellas]]. Foto fra [[Nürnbergprosessen]] der han vitnet.]]
Samtidig med stillingen i utenriksdepartementet fortsatte han å håndtere Ribbentrops bygge- og oppussingsprosjekter. En ubetalt regning på 7000 [[Reichsmark]] for [[meissenporselen]] til Ribbentrops bolig dekket han ved å kreve at utenriksdepartementet refunderte et teppe som Ribbentrop skal ha kjøpt mens han var ambassadør i London. Luther sørget for at Ribbentrop overtok sølvtøy fra Østerrikes tidligere ambassader. Blant byggeprosjektene under Luthers oppsyn var en villa i Fuschl i de østerrikske alpene og en ny residens (et «palass») i Berlin for utenriksministeren. I samarbeid med [[Otto Abetz]] sørget han for ekstra togvogner fra Frankrike for å frakte 20.000 flasker [[sjampanje]] og kunst stjålet fra jøder. Luther oppsøkte [[Albert Speer]] personlig for å sikre seg spesielle byggevarer til Ribbentrops bolig.<ref name="Browning" />
[[File:SiegfriedKasche.jpg|thumb|Siegfried Kasche ble utlevert til Jugoslavia etter krigen og hengt for sine forbrytelser under krigen.]]
I april 1940 foreslo Luther for Ribbentrop opprettelse av en ny avdeling, ''Abteilung Deutschland'', i utenriksdepartementet og under Luthers ledelse. Den nye avdelingen ble opprettet 7. mai 1940 og Luther utnevnt til leder. Avdelingen fikk ansvar for flere til dels helt urelaterte områder blant annet for trykking og distribusjon av materiell, geografiske tjenester (blant annet kart), utenlandsreiser for sentrale tjenestemenn og ledere, spesielle byggeprosjekter, jødesaker, frimurere og flyktninger, kontakt med nazipartiet, SS/[[Reichssicherheitshauptamt]] og politiet. Luther hadde seksjonsledere under seg, blant annet [[Franz Rademacher]] som leder for ''Referat'' DIII (jødesaker), men var selv leder for to seksjoner. Ribbentrop utpekte i tillegg Luther som leder for ''Sonderreferat Organization'' med ansvar for å foreslå reformer i utenrikstjenesten og med fullmakt til å gripe inn i all avdelinger i utenriksdepartementet. Luther fikk først kontroll over trykking og distribusjon, i januar 1941 fikk han kontroll over en informasjonsavdeling ledet av Luthers venn [[Günther Altenburg]] (Altenburg ble etter kort tid ''Bevollmächtigter des Reiches'' i det okkuperte Hellas). Luther fikk etterhvert kontroll over all propagandavirksomhet i utenriksdepartementet.<ref name="Browning" />  

I mai 1941 ble to kontorer med ansvar for politiske og økonomiske aspekter ved etnisk tyske minoriteter i andre land overført til ''Abteilung Deutschland.'' Sommeren 1941 opprettet han et nytt kontor (DX) ned ansvar for utenlandske arbeidere i Tyskland. I 1942 kom ytterligere to kontorer: DXI (internasjonale relasjoner for veteraner) og DXII (kirkesaker). Han ble forfremmet til ''Unterstaatssekretär'' i juli 1941; han hadde en svært rask karriere for en person uten utdanning. Luther rekrutterte politiske aktive og velutdannede medarbeidere, og han lykkes med å skap lagånd og gjøre dem lojale: De anså sin sjef Luther som ukonvensjonell og tøff moderne leder som viste hvordan han skulle få ting gjort. Dette sto i kontrast til den eldre garde av profesjonelle diplomater som avskydde Luther. Rademacher var utypisk ved at han opportunistisk meldte seg inn i partiet etter maktovertakelsen i 1933. Tre fjerdedeler av Luthers medarbeidere ble innkalt til militærtjeneste i slutten av 1942 da krigslykken snudde for godt.<ref name="Browning" />  

Luther tilhørte SA og forsøkte, stort sett med lite hell, å få SA-menn inn i utenriksdepartementet. Med Luthers påvirkning ble Siegfried Kasche, Adolf Heinz Beckerle og Dietrich von Jagow ambassdører i henholdsvis [[Den uavhengige staten Kroatia]], Bulgaria og Ungarn. I Romania ([[Manfred von Killinger]]) og [[Republikken Slovakia]] ([[Hanns Ludin]]) var det også SA-menn som ambassadører. Luther hadde et godt forhold til [[Otto Abetz]] som var utsending til [[Vichy]]. Gjennom sitt nettverk kunne Luther gå utenom statssekretæren og departementets politiske avdeling som skulle håndtere utenriksstasjonene. I forholdet til Ribbentrop gikk han utenom tjenestevei ved [[Ernst von Weizsäcker]] som hadde høyere rang.<ref name="Browning" /> 

Luther ble raskt Himmlers og Heydrichs mann og begynte å undergrave utenriksminister Ribbentrops posisjon. Luther ble regnet som en effektiv administrator med talent for byråkratisk borgerkrig. Hans kalde og skruppelløse metoder gjorde ham til en farlig motstander i maktkampene internt i det tredje rike. Han ble forfremmet til ''Unterstaatssekretär'' i juli 1941, arbeidet sammen med [[Adolf Eichmann]] og fikk kjennskap til at massemordet på jøder hadde begynt.<ref name="Browning" /><ref name="Lehrer" />{{rp|154}}