Redigerer Martin Bormann (avsnitt)

== Siste tid ==
Bormann oppholdt seg som vanlig i [[Førerbunkeren]] under [[slaget om Berlin]]. 29. april 1945 undertegnet han som vitne Hitlers politiske testamente sammen med [[Joseph Goebbels]], [[Hans Krebs]] og [[Wilhelm Burgdorf]]. Hitler bestemte rett før sitt [[selvmord]] 30. april 1945 at Bormann skulle etterfølge ham som partisjef. 1. mai 1945 gjorde han et desperat, men forgjeves forsøk på å flykte fra Berlin sammen med en gruppe medarbeidere fra [[Førerbunkeren]]. De tok sikte på å nå frem til Karl Dönitz, som skulle etablere Tysklands nye regjering i Flensburg. En av de få i gruppen som slapp unna, [[Artur Axmann]], påstod å ha sett Bormann falle under skuddsalvene som kom da de støtte på [[Sovjetunionen|sovjetiske]] soldater i Berlin. 

Det ble lenge spekulert i om Bormann likevel hadde overlevd og kommet seg i dekning. I 1972 ble et skjelett funnet under anleggsarbeider i [[Berlin]], og dette ble identifisert som Bormanns gjennom tannkort. En [[DNA]]-test viste i 1998 at identifiseringen var korrekt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Martin-Bormann|tittel=Martin Bormann {{!}} German Nazi leader|besøksdato=2020-12-08|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Identification of the skeletal remains of Martin Bormann  by mtDNA analysis|publikasjon=International Journal of Legal Medicine|doi=10.1007/s004140000176|url=https://doi.org/10.1007/s004140000176|dato=2001-02-01|forfattere=|fornavn=K.|etternavn=Anslinger|etternavn2=Weichhold|fornavn2=G.|etternavn3=Keil|fornavn3=W.|etternavn4=Bayer|fornavn4=B.|etternavn5=Eisenmenger|fornavn5=W.|via=|serie=3|språk=en|bind=114|hefte=|sider=194–196|issn=1437-1596|besøksdato=2020-12-08|sitat=In 1972, skeletal remains were found during construction work, and by investigating the teeth and the bones experts concluded that they were from Bormann. Nevertheless, new rumours arose and in order to end this speculation we were commissioned to identify the skeletal remains by mitochondrial DNA analysis. The comparison of the sequence of HV1 and HV2 from the skeletal remains and a living maternal relative of Martin Bormann revealed no differences and this sequence was not found in 1500 Caucasoid reference sequences. Based on this investigation, we support the hypothesis that the skeletal remains are those of Martin Bormann.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.independent.co.uk/news/dna-test-closes-book-on-mystery-of-martin-bormann-1161449.html|tittel=DNA test closes book on mystery of Martin Bormann|besøksdato=2020-12-08|forfattere=|dato=1998-05-04|språk=en|verk=The Independent|forlag=|sitat=Contrary to legend, Hitler's deputy died in all probability on 2 May 1945.}}</ref>  Det ble først antatt at han ble drept av sovjetiske soldater, hvilket ville betydd at han var den eneste av topplederne i NSDAP som ble drept av fienden. De andre begikk selvmord. Men da man undersøkte [[skjelett]]et grundigere, ble det funnet [[glass (materiale)|glass]]fragmenter mellom tennene, noe som tyder på at også han begikk selvmord ved å bite over en ampull med cyanid.<ref name="Martin Bormann 1973">[[Charles Whiting]] ''The Hunt for Martin Bormann'', Ballantine Books, 1973.</ref>

I forhørene bekreftet [[Traudl Junge]], Hitlers sekretær, Martin Bormanns døde som privatsjåføren Erich Kempka var vitne til og fortalte om straks etterpå.<ref>Breitman, R. (2010). ''Hitler's shadow: Nazi war criminals, US intelligence, and the Cold War''. National Archives and Records Administration.</ref>

På grunn av usikkerheten omkring hans skjebne ble han under [[Nürnbergprosessen]] dømt til døden ''[[in absentia]]'', i oktober 1946. Forsvareren forsøkte, uten å lykkes, å få ham frikjent med den begrunnelse at han allerede var død og dermed ikke kunne dømmes.  De allierte okkupasjonsmaktene forpliktet seg til å fullbyrde dødsstraffen dersom han skulle bli funnet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Martin Bormann was last seen definitely in a tank in Berlin on May 2, 1945. Does he live? (Published 1973)|url=https://www.nytimes.com/1973/01/14/archives/martin-bormann-was-last-seen-definitely-in-a-tank-in-berlin-on-may.html|avis=The New York Times|dato=1973-01-14|besøksdato=2020-12-08|issn=0362-4331|språk=en-US|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=Martin Bormann, Hitler's deputy, has been the most wanted man in Europe for 27 years. Of the major war criminals who were arraigned before the international military tribunal at Nuremberg in 1945, he alone could not be found. His death in Berlin was reported, but could not be confirmed. His survival also was reported but the reports were insubstantial. In the end he was presumed living and sentenced to death in absence.}}</ref> Dette kunne ha ført til at han hadde sluppet unna dersom han senere ble pågrepet i live. Det ble flere ganger meldt at han hadde blitt observert i Europa, [[Paraguay]] og andre steder. Som man senere fant ut, dreide dette seg om forvekslinger.

Martin Bormann var gift med Gerda Buch, datter av den øverste partidommeren [[Walter Buch]]. Paret hadde ti barn. En av sønnene, [[Martin Bormann den yngre]], har senere fortalt at han var svært redd for at faren hadde overlevd krigen, særlig da han konverterte til [[Den katolske kirke|katolisismen]] og ble prest, fordi «det var bare én gruppe [hans] far hatet mer enn [[jøde]]ne, og det var [[katolikk]]ene».