Redigerer Martin A. Hansen (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==
Hansen var dypt berørt af den [[Tyskland|tyske]] [[okkupasjon]]en, og dermed også aktiv i [[motstandsbevegelsen]].

Sommeren [[1944]] leide han et loftsrom av bekjente ved [[Utterslev Mose]] (''mose'' = [[myr]]), og arbeidet hver natt med ''Lykkelige Kristoffer'', der de tre siste kapitlene skulle foregå under Københavns [[beleiring]] ([[1535]]–[[1536|36]]). Samtidig skulle han levere et bidrag til ''Der brænder en ild'',<ref>[http://books.google.no/books?id=uDjJ66CAc3UC&pg=PA40&lpg=PA40&dq=k%C3%B8benhavns+belejring+%22lykkelige+kristoffer%22&source=bl&ots=grW25rTMkn&sig=EGpqQ0BEx0zDm2tLFbXewLh74AU&hl=no&ei=Kvs4TrjpPM3AtAba98X-Dw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CBcQ6AEwAA#v=onepage&q=k%C3%B8benhavns%20belejring%20%22lykkelige%20kristoffer%22&f=false Flemming Lundgreen-Nielsen: ''København, læst og påskrevet: hovedstaden som litterær kulturby]</ref> i likhet med andre sentrale forfattere som [[Tove Ditlevsen]], [[Hans Kirk]], H.C. Branner, [[Ole Sarvig]] og [[Halfdan Rasmussen]]. Etter krigen kom boken ut i legal utgave med alle forfatternavnene tilføyd.<ref>{{kilde www |url=http://www.kb.dk/da/nb/tema/webudstillinger/illegale/17/index.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-29 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20101014013214/http://www.kb.dk/da/nb/tema/webudstillinger/illegale/17/index.html |arkivdato=2010-10-14 }}</ref> 

Fra rommet sitt så han ut på «den blodige myren», som han kalte Utterslev Mose, der rundt førti [[likvidering]]er hadde funnet sted. Den sommeren steg antallet voldsomt. På en bro i området kunne han om natten observere de tyske [[soldat]]ene. Når de ved vaktskiftet «''trasket henover Mosevejen, dunket de jevnlig en kolbe i jorden så det raslet i låsen. Det var nervøst. Det hendte også flere ganger at de lå og skjøt vilt ut i myren.''» Det pinte ham å skulle skrive et forsvar for likvideringene, men han lyktes til sist med en elleve sider lang, oppdiktet [[samtale]] mellom [[Sokrates]] og en av vennene hans, Simias, som bekymrer seg over [[Patriotisme|patriotenes]] angiverdrap. Sokrates hevder at okkupasjonsmakten er blitt så sterk nettopp fordi man altfor lenge har vært for ettergivende. [[Symbol]]sk motstand duger ikke i lengden. [[Angiver]]ne er fiendens fryktelige redskap, hans øyne og ører. «Disse [[slange]]ne må altså uskadeliggjøres.» Det tillegges avgjørende betydning at den som henretter dem, etterpå skal stilles for en [[domstol]] og få sin handling etterprøvd: «''Glem da ikke den mannen vi gir ordre om å gjøre det, og vend ham ikke ryggen. Han er din egen, bevæpnede hånd, og du skal stå sammen med ham når dette er over''.» ''[[Dialog]] om [[drap]] og [[ansvar]]'' gjorde inntrykk på flere frihetskjempere. Allerede i mai 1945 ble Hansen klar over at unge menn, tilskyndet av [[tekst]]en hans, hadde grepet til [[våpen]], og i minst to tilfeller selv blitt drept. Da Hansen 29.august 1945 sammen med 800 andre motstandsfolk deltok i en minnehøytidelighet i Ryvangen ved begravelsen av falne kamerater, fortalte en venn ham at en av de døde var blitt overbevist om viktigheten av å handle da han leste ''Dialog om drap og ansvar''. I [[1953]] offentliggjorde Hansen på oppfordring fra [[Tage Skou-Hansen]] i ''[[Heretica]]'' sine [[dagbok]]snotater fra juli 1944, hvor han satt med den «uhyggelige» oppgaven å skrive dialogen, når han med sitt forsvar for likvideringene bevisst brøt med «tro og [[ideal]]er som han vet er høyere». Attpåtil hadde han i dialogen påstått at drapene etter krigen ville bli etterprøvd av en domstol. I virkeligheten inngikk motstandsbevegelsens ledelse, anført av Frode Jakobsen,<ref>Kirchhoff, Hans: «Frode Jakobsen» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 17. august 2022 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Frode_Jakobsen]</ref> snart etter frigjøringen en avtale med [[Justisministeriet (Danmark)|Justisministeriet]] om at dansk [[politi]] ikke fikk etterforske likvideringene, og gjerningsmennene aldri skulle stilles til ansvar. I ''Heretica'' forsikrer Hansen at han nettopp hadde betinget seg at slik [[etterforskning]] skulle finne sted etter krigen: «''Det skjedde ikke. Det var en feil.''» Kort tid før sin død skrev Hansen [[novelle]]n ''Gæsterne'' om sin skyldfølelse. Han var innlagt på [[Bispebjerg Hospital|Bispebjerg hospital]] og dødssyk, da han 10. og 11.juni skrev novellen, avbrutt av perioder hvor han mistet [[bevissthet]]en. Hovedpersonen, en forfatter, har (liksom Hansen selv gjorde) leid en hytte i [[Norge]] for å skrive. En natt ankommer to døde. Den ene ble likvidert under krigen; den andre er gjerningsmannen, tilskyndet nettopp av forfatterens tekst. Senere er han selv blitt drept, og vil nå ha forfatteren til å ta ansvar: «''Du er helt skyldig, fordi du skrev forsvaret for å drepe.''» Forfatteren forsvarer seg ved å henvise til plikten. Drapsmannen sier at «''vi skal gå igjen, og nøye oss med det vi har forstått. Men kanskje må vi be deg om å følge oss.''» To uker senere døde Martin A. Hansen<ref>[[Peter Øvig Knudsen]]: ''Etter drapet'' (s. 31-6), forlaget Press, Oslo 2003, ISBN 82-7547-119-2</ref> av kronisk nyrebetennelse i en alder av nesten 45 år.