Redigerer Martín de Azpilcueta (avsnitt)

===Skolastiker, økonom, teolog, jurist ===
Han ble professor i kanonisk rett i Toulouse og i [[Cahors]]. Senere vendte han tilbake til Spania og innehadde samme lærestol i fjorten år ved [[universitetet i Salamanca]], og i syv år ved [[universitetet i Coimbra]] i Portugal.

Azpilcueta var en eksponent for den spanske senskolastikken, også kalt [[Salamancaskolen]]. Han var en av denne akademiske strømingens fremste representanter{{tr}}, ved siden av dominikanerne [[Francisco de Vitoria]] og [[Domingo de Soto]]. Fra 1520-tallet var han medlem av [[augustinerkorherrene]]s orden (Canonicorum Regularium Sancti Augustini Confederati, C.R.S.A.). 

Azpilcuetas mest kjente var kanonisten og humanisten [[Diego de Covarrubias y Leyva]] (1512–1577), men også de  portugisiske juristene [[Arias Pinelo]], [[Francisco Sarmiento]] og [[Pedro de Deza]] (1520–1600) studerte under ham.

Hans viktigste verk innen økonomi er ''Comentario Resolutorio de Cambios'' i 1556. Det omhandler de økonomiske virkninger av ankomsten av kostbare metaller - sølv og gull - fra de spanske kolonier i Amerika. Der formuleres det som er blitt kalt [[kvantitetsteorien]]. Han påpekte at forskjellene landene imellom hva gjaldt pengenes kjøpekraft hadde en sammenheng med hvor meget eller hvor lite edelmetaller som støttet opp under landets valuta. Verket formulerer en verditeori som er knyttet til varetilbudet - ''Alle varer blir dyrere når etterspørselen øker og  tilbudet knappere''.<ref>NAVARRO, Martín de Azpilcueta. ''Comentario resolutorio de câmbios'', Consejo Superior de Investigaciones Científicas, Madrid 1965.</ref> Senere fordømte han [[åger]] (lån mot meget høy rente) og økonomisk spekulasjon som var utelukkende innrettet mot profitt; dette mente han var til ugagn for at markedet kunne fungere rett og fremme det felles beste (''bonum commune'').

Blant hans tallrike verker innen teologi var det behandlinger om rettspleie og skriftemål, om [[breviar]]et, kirkelig eiendom og om jubelårene.

I en alder av åtti år dro han til Roma for å forsvare sin venn erkebiskop [[Bartolomeo Carranza]] av [[Toledo]], som også var [[Filip II av Spania]], som var blitt anklaget overfor inkvisisjonsdomstolen. Erkebiskopen var blitt anklaget for heresi i 1567. Martín de Azpilcueta forsvarte ham først i [[Valladolid]] og deretter i Roma. Selv om han mislyktes i å få erkebiskopen frikjent. Men han gjorde nok inntrykk til å bli rådgiver for tre paver.

Han ble 95 år gammel, og er begravd i kirken [[Sant'Antonio dei Portoghesi]] i Roma.