Redigerer Marmorkirken (avsnitt)

=== Den eksisterende kirken ===
I 1874 kjøpte finansmannen [[Carl Frederik Tietgen|C.F. Tietgen]] kirkeplassen med ruinen av staten. Staten hadde overtatt eierskapet fra kongehuset i 1849 med det formål å videreføre byggingen, noe som også ble satt som betingelse for kjøpet. Tietgen ønsket at kirken ikke bare skulle være et minne om kongehuset, men også et monument over [[N.F.S. Grundtvig]] og grundtvigianismen.<ref name=dac/><ref name=meldahl/>
[[Fil:Marmorkirken_Copenhagen_interior1.jpg|thumb|left|Kirkerommet  med kuppelen som går opp i en høyde på 46 meter og blir båret av 12 søyler. Kuppelen er smykket ut med 12 apostelmalerier utført av C.N. Overgaard etter utkast av Henrik Olrik. Under kuppelen kan man se 12 symbolske medaljonger: Fugl Føniks (gjenfødselen), korset (troen), lyren (Lovsangen), liljen (renheten), hanen (årvåkenheten), vinen (nattverden), Duen (dåpen), de fire evangelistsymbolene og Lammet (Kristus).{{byline|Ib Rasmussen}}]]
Tietgens plan var å la arkitekt [[Christian Zwingmann]] lede byggingen og benytte [[Ferdinand Meldahl]] som konsulent. Men da Zwingmann måtte legge ned sin arkitektvirksomhet i midten av 1870–årene pga. sykdom, overtok Meldahl ledelsen. Han hadde også sine egne meninger om hvordan bygningen skulle ferdigstilles. Meldahl overlot den daglige ledelse av byggingen til sin nære medarbeider arkitekt [[Albert Jensen]].

Meldahls plan innebar at sidetårnene ble sløyfet og rotunden ble redusert i høyden. Planene ble for øvrig løpende justeret under byggingens gang. Tempelinngangen ble redusert til fire søyler i stedet for seks og helt sløyfet på St. Kongensgadesiden. Tamburen ble også lavere enn Jardins, men allikevel lyktes det Meldahl å komme nesten like så høyt i været takket være en oppadstrebende kuppelform og fremfor alt vesentlig høyere tårn og spir.

Byggeplassen ble åpnet igjen på slutten av 1877. I forbindelse med kjøpet i 1874 hadde Tietgen fått en 10 års frist til å fullføre kirken, men det tok allikevel 20 år. Blant annet viste det seg at ruinen var betydelig mer forvitret enn man hadde antatt på forhånd og man måtte derfor rive ned mer enn man hadde regnet med. Dessuten ble Tietgens forretninger påvirket av den internasjonale økonomiske depresjonen i disse årene og dette gjorde det vanskelig å skaffe midler til byggingen.

Imidlertid overvant man forhindringene og den [[19. august]] [[1894]] kunne kirken innvies – 145 år etter at  grunnstenen ble lagt ned. Kirken var på dette tidspunkt fremdeles Tietgens private eiendom og han overdro den på samme dag til staten.