Redigerer Marisol Escobar (avsnitt)

===Kunstner===
Snart laget hun sine første skulpturer ved hjelp av blandede teknikker, i tre, kunstoffer og annet forefallende. I 1958 hadde Escobar sin første separatutstilling hos [[Leo Castelli]]. I 1959 fulgte en reise til [[Italia]], og der befattet hun seg med renessansekunst.

Tilbake i New York laget hun fra 1960 figurgrupper av tre. I 1961 deltok hun i utstillingen ''The Art of Assemblage'' i [[Museum of Modern Art]] (MoMA). I 1960-årene ble hun aktiv i [[pop art]]-kretser og stilte ut sammen med kunstnere som [[Robert Indiana]], [[Claes Oldenburg]], [[James Rosenquist]] og [[Andy Warhol]]. Med Robert Indiana hadde hun i 1963 en kort kyssescene i Andy-Warhol-filmen ''[[Kiss (film)|Kiss]]''. Warhol var blitt kjent med henne i [[Stable Gallery]] gjennom Eleanor Ward, som også representerte Indiana. I 1964 fremstod Escobar i en [[screen test]] for Warhol-filmen ''[[13 Most Beautiful Women]]'', noe som hjalp hennes kjendisprofil og popularitet – hun gikk nå under navnet «Marisol». Hun var imidlertid ikke så interessert i partyscenen og superstarkulten rundt Warhols [[The Factory (studio)|Factory]] og andre pop-protagonister og trakk seg gradvis ut av New Yorks kunstnerscene.{{Tr}} Mot slutten av 1960-årene hadde hun mange utstillinger i Europa. I 1968 deltok hun på [[4. documenta]] i [[Kassel]] og [[Biennale di Venezia|biennalen]] i [[Venezia]]. Politisk engasjerte hun seg den gang mot [[Vietnamkrigen]].{{Tr}}
[[fil:Statue of Father Damien 3.jpeg|mini|upright|''The [[Damian de Veuster|Father Damien]] Statue'' (1969) foran ''Hawaii State Capitol'']]

I 1968/69 ble hun med i regi av Hawaiʻi State Statuary Hall Commission med 66 deltakende kunstnere for å utforme en statue av den katolske pater og misjonær [[Damian de Veuster]]. Hennes statue ble avduket 15. april 1969, ''Father Damien Day'', foran ''Hawaiʻi State Capitol''. Tidlig i 1970-årene gjennomgikk hun en kunstnerisk krise og distanserte seg lenge fra kunstmarkedet.{{Tr}} Det fulgte mange verdensreiser og mye sportsdykking. Først i 1981 vendte hun tilbake til New York.

Marisol Escobar beveget seg mellom flere kunstneriske stilretninger. Hennes verker spente fra abstrakt ekspresjonisme via [[hard edge]] til pop-art. Det er det siste hun ble mest kjent for. Marisols skulpturale arbeider er influert av prekolumbianisk kunst, av [[Primitivisme (kunst)|primitivisme]] og latinamerikansk indiansk og folkelig kunst. Hun siterer delvis eiendommelig satirisk religiøse og kulturhistoriske ''sujet''s, som for eksempel installasjonen ''Self-Portrait Looking at The Last Supper'' (1982–84), der ''Nattverden'' av [[Leonardo da Vinci]] er persiflert som [[Kubisme|kubistisk]] figurgruppe.{{Tr}} Andre figurative arbeider, som ''Women Leaning'' (1965–66), består for det meste av treklosser, der enkelte elementer som ansiktstrekk og hender er detaljert utarbeidet og bemalt. Ved siden av stordimensjonerte plastiske verker arbeidet kunstneren også med [[assemblage]]-teknikker, [[silketrykk]] og [[litografi]]er.

Marisol bodde og virket mot slutten av livet i [[Tribeca]] i New York City.